Browsing Date

juli 2016

Magisk?

Skepsis By 24. juli 2016 Tags: , , No Comments

Dere har alle sett dem, ikke sant? Disse halvsides annonsene i Dagbladet og andre aviser i landet som reklamerer med klarsynte spådamer som både kan snakke med døde og gjøre deg frisk hvis du bare ringer et telefonnummer som koster deg 36,90 kr pr. minutt? Ikke nok med at minuttprisen langt overskrider det beløpet du må betale for å benytte deg av tjeneste til 1881, men de skal ha et fakturagebyr på 49 kroner i tillegg. Jeg tør påstå at du hadde fått bedre råd av en av kundebehandlerne på 1881 hvis du hadde ringt dit. Billigere hadde det også blitt.

Jeg er helt klart skeptisk. Jeg er så skeptisk at min bestemor hadde vridd seg i graven hvis hun hadde visst om alt jeg kritiserer og finner ut av. Jeg sjekket derfor ut hjemmesiden til magic.no som disse spådamene er tilknyttet, og fant ut ganske mye da jeg begynte å grave litt. For eksempel at:

  • Det kan se ut som at det er Henning Hai Lee Yangs side, men den drives av et selskap som heter Elling AS.
  • Elling AS eies av Kjell Ove Kvalheim
  • Kjell Ove Kvalheim eier og er daglig leder av tre andre selskap: Faktis AS, Zentio AS og Kontura AS. Magic Circle er registrert som firma på Proff.no, men der står det at juridisk navn er Zentio AS.
  • I tillegg til å håve inn millionbeløp på dette nettstedet med spådamer og klarsynte, driver Zentio stort innenfor salg av barberhøvler til både kvinner og menn, overraskelsespakker til hunder, vaskepulver som rives av i strimler og løser seg opp selv, samt fotprodukter. Alt dette via prøvepakker som folk tror er gratis, men som det viser seg er automatiske abonnement etter at du har mottatt pakken. Dette kommer selvsagt som en overraskelse på de som ikke har lest det med liten skrift under skjemaet man skal fylle ut for å få prøvepakken; noe mange ikke gidder å lese, fordi de tror de får noe gratis. Ergo tjener Kvalheim masse penger på at folk ikke er i stand til å lese. Og det er jo flott! Regnskapstallene viser at han tjener svært godt på alt han driver med.
AlvaBildet er hentet fra Dagbladet.

Men tilbake til det med nettstedet magic.no: det jeg sliter med å forstå er hvorfor folk er villige til å betale på tusenvis av kroner for å få et tilpasset horoskop (altså en slags profil av hvordan du egentlig er, eller burde være ut fra når og hvor du er født og sånn) fra  personer som mener at de kan forutse ting som skal skje i fremtiden eller tror de kan snakke med døde slektinger av deg.

Hva er det med oss mennesker som gjør at vi tror at andre, svært spesielt utvalgte er i stand til å ha kontakt med de døde? Hvorfor tror vi at det finnes mennesker som kan se inn i fremtiden? Jeg tenker som så at hvis de kan se inn i fremtiden; hvorfor må de være tilknyttet et firma som Zentio for å tjene til livets opphold? Kan de ikke bare levere en lottokupong og leve lykkelig alle sine dager? Og de som kan ”se og snakke” med døde; hvorfor er alt så vagt når de forklarer hvem de ”snakker” med? De kan fortelle at “han har lyst hår, er ganske lang og ser litt trist ut.” Hvorfor kan ikke dauingene bare si navnet sitt, og bli ferdig med det? Kanskje fordi det de driver med er reinspikka humbug, og fordi ingen kan si noe om fremtiden (siden den stadig er i endring ut fra de valgene vi tar)? Kanskje fordi døde mennesker faktisk er døde og ikke har hjerneaktivitet lenger, og derfor ikke kan pønske ut noe å snakke med de levende om uansett hvor hardt de prøver?

Og de som mener at de kan kurere andre for sykdommer bare via å tenke på dem når de snakker i telefonen; hvorfor tar de ikke en test for å bevise det de kan, og deretter; når healing er allment akseptert og støttes opp av legestanden (som mest sannsynlig sammen med legeindustrien kommer til å minke drastisk når healerne tar over jobbene deres) lager egne klinikker der folk kan komme for å bli friske. Hadde ikke det vært fantastisk? Det tror jeg at jeg hadde kommet til å gjøre hvis jeg hadde sånne superevner og kunne kurere folk med ulike lidelser. Bevist for forskere at det jeg kunne faktisk funket (gjennom forsøk og tester) og deretter laget meg en klinikk der jeg kunne ta like mye penger av folk som legene, og brukt evnene mine til å gjøre folk friske. I stedet for å sitte i telefonen og gjøre det samme. For 37 kroner minuttet. Og 49 kroner i fakturagebyr.

Men, hei! Vet vi om noen som er blitt friske etter å ha snakket med noen av disse ”healerne” på telefon? Kan vedkommende som er blitt kurert for noe ta kontakt med meg, slik at vi kan få verifisert at historien deres er sann? Da mener jeg altså at vedkommende beviselig (etter undersøkelse av lege) har hatt en tilstand som vedkommende nå er kurert for, og det uten hjelp fra legestanden eller legemidler fra farmasøytiske selskaper. Det hadde vært noe det! Ta kontakt, så fikser vi dette! Tror du at noen noensinne kommer til å ta kontakt med meg for å bevise dette? Neppe. Hvorfor det, tenker du kanskje på etter å ha vurdert svaret ditt. Kanskje fordi at hvis noen noensinne hadde blitt kurert av en healer, så hadde det blitt slått opp i alle verdens aviser som en medisinsk sensasjon? Man skal så klart ikke undervurdere placeboeffekten. Kroppen har det med å kunne ordne opp selv i visse tilfeller, men jeg tror kanskje ikke at den kan kurere folk fra MS, langt fremskreden kreft eller alzheimers.

I stedet for lykkelige historier får vi stadig vekk servert slike historier i media: om desperate mennesker som er lurt til å betale i dyre dommer for å bli friske. Når folk stirrer døden i hvitøyet er jeg sikker på at de vil prøve det meste for å få en sjanse til å bli friske igjen. Jeg har hørt om folk som verken er spesielt troende eller har en hang til alternativ behandling som har prøvd masse forskjellig for å bli friske. Å være dødssyk gjør nok noe med deg. Du blir desperat og kanskje ukritisk til det du prøver. Derfor finnes det også mennesker som kynisk prøver å utnytte dødssyke ved å tilby sine tjenester. Eier de ikke skam!? En ting er at syke og desperate mennesker selv tar initiativ til å prøve ut ting som kanskje kan hjelpe, men når de blir kontaktet av useriøse aktører som henger seg på som blodigler for å forsøke å tjene penger på elendigheten deres, da er begeret fullt for min del. I sin søken etter kurer for sykdommer, møter også desperate mennesker mye rart på markedet.

Når skal folk skjønne at dette bare er humbug? At det finnes mennesker som er villige til å utgi seg for å kunne snakke med døde, se fremtiden din og kurere sykdommer ved hjelp av ”alternative metoder”. Hvis de hadde fungert, så hadde de faktisk ikke vært alternative. Da hadde de vært en del av det ordinære helsevesenet. Tenk på det neste gang du vurderer å bruke en liten formue på å få noen til å formidle kontakt med Gammeltante Helga for å finne ut hvor hun gjemte smykkene sine før hun døde. Eller vurderer å betale noen for å få vite om du skal velge Hans eller Harald. Bruk heller magefølelsen din, du. Eller ring 1881. De har garantert like mye peiling på fremtiden som de menneskene det koster 37 kroner minutter å snakke med. Pluss fakturagebyret på 49 kroner.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Share:

Segregering og tildekking

Kultur og samfunn, Religion By 19. juli 2016 Tags: , No Comments

Det er åpenbart blitt et problem at unge menn fra muslimske land samles og omringer jenter, for så å tafse på dem. Det er blitt et såpass stort problem at enkelte festivaler ønsker å lage egne soner for kvinner, slik at de kan føle seg trygge. Tyske myndigheter har spekulert på det samme; å lage egne togvogner for kvinner, slik at vi skal slippe å få uønsket oppmerksomhet fra menn. India og Thailand har allerede innført dette tiltaket. Hva er det med disse folkene som mener at ting blir bedre hvis vi bare separerer menn fra kvinner i det offentlige rom?

Mahmoud Fahramand har skrevet et glimrende innlegg om dette på bloggen sin. Han skriver blant annet: “Vi kan ikke tillate at skandinaviske kvinner skal holdes ansvarlige for at vi menn med opphav fra muslimske land skal kontrollere våre seksuelle lyster. Kjønnssegregering og tildekking er ikke en løsning for noe som helst. Det er en del av problemet. Kjønnsapartheid i muslimske land er en del av forklaringen. Det var nettopp dette som var utgangspunktet for den type overgrep vi dag er vitne til i Sverige og andre steder i Europa. Det startet i Egypt i 2005 da seksuelle overgrep aktivt og systematisk ble brukt for å skremme kvinner til ikke å delta i blant annet politiske protester. Vi vil ikke ha det slik her.”

Er det jentene selv eller foreldrene som mener at de skal bruke burkini når de har svømmetimer? Tror nordmenn at alle muslimske kvinner synes det er stas å ikle seg “kondomdrakt” når de skal svømme? Jeg tenker også på muslimske menn oppi alt dette: synes muslimske menn at det er flott å bli stigmatisert som kåte villbasser som ikke greier å styre seg hvis de ser en flik av hud? Har noen spurt dem om hva de mener om all denne ærbarheten?

Tenk på hva som skjer ganske samtidig nå da: stadig mer tildekking på offentlige steder (burkini i svømmeundervisningen for jenter helt ned i 9-årsalderen), forslag om egne avdelinger for jenter på festival i Sverige, egne togvogner for kvinner i Thailand, India og nå Tyskland … Høres dette ut som likestilling og integrering? Hva blir det neste? Egne kinoforestilinger for kvinner? Egne avdelinger på bussen? Hvor er vi på vei med alt dette? Er dette er steg i riktig retning? Eller blir det kanskje å gå baklengs inn i fremtida?

Skal vi ikke heller sette inn ressurser for å få slutt på overgrepene?

Share:

Om toleranse og medmenneskelighet

Religion By 18. juli 2016 Tags: No Comments

Jeg har mange ganger skrevet religionskritiske innlegg på facebooksiden min, og da har jeg fått kommentarer på at jeg er slem, at jeg er lite tolerant, og at jeg må være et forferdelig menneske, blottet for medmenneskelighet, som kan få meg til å skrive noe sånt. Mye grusomt begås i ly av religion, og dette bør faktisk komme frem i lyset. Derfor har leg lagt ut saker som jeg mener belyser at grusomme ting begås av alle. Også av kristne mennesker. Jeg har ofte skrevet om grusomheter som begås i andre religioners navn også, men da får jeg ingen kommentarer på at jeg er slem. Det får jeg kun når jeg skriver om kristne. Av og til har jeg måttet slette innleggene mine, fordi dette har eskalert til de grader at jeg har følt meg hetset. Av mine egne venner. På Facebook.

Mange av innleggene mine har dreid seg om lukkede kristne meigheter i Norge som har mye rart for seg. Jeg har skrevet om menigheter som bedriver demonutdrivelser på barn, og mener at dette er overgrep og bør straffes. Da har jeg fått kommentarer på at det ikke er min oppgave å legge meg opp i det som folk mener er til det beste for sine barn. Jeg har også skrevet om andre menigheter som synes at 17.maifeiring er en vederstyggelighet, og som mener at jenter skal gå i skjørt og ha langt hår. Da er jeg igjen lite tolerant, og får kommentarer på at det er foreldrene som legger premissene for hva som skal være normalt. Dette er altså ikke noe jeg (eller journalister) skal legge meg opp i. Når jeg skriver om den katolske kirken og dens måte å håndtere overgrep mot barn på, så tolkes det dithen at jeg mener at alle prester er potensielle overgripere (også i den norske kirke), og at jeg derfor bedriver propaganda for å få folk til å slutte å tro på gud.

Når jeg skriver om at jeg mener at det ikke nytter å be for terrorofre rundt omkring i verden, får jeg kommentarer på at kristne ofte er de som bryr seg mest om sine medmennesker, og som ofte er de som hjelper folk mest. Hvor får de det fra? Må man være kristen for å bry seg om andre? Folk poengterer ofte at veldig mange hjelpeorganisasjoner har et kristent fundament, men de er tydeligvis uvitende om at også humanister bedriver både uhjelp og opplysningsarbeid blant de som ikke har de beste vilkårene for å kunne greie seg godt her i verden. Det kan virke som om at enkelte mennesker mener at kristne har monopol på dette med omtanke og medfølelse for andre.

Jeg har også skrevet at jeg mener at religion er et onde for mange mennesker som begår uhyrligheter i religionens navn, og da tror disse vennene mine at jeg mener at ALLE kristne er dumme og begår kriminelle handlinger i religionens navn. Dette med religion er tydeligvis et uhyre følsomt tema hos mange mennesker, har jeg skjønt. Hvis jeg skriver at jeg synes at det er forkastelig at enkelte menigheter bedriver overgrep mot barn og kvinner, så tror faktisk folk at jeg snakker om helt vanlige normale kristne som ikke gjør en flue fortred.

Mange kristne mennesker er skikkelige ressurspersoner i lokalmiljøet, og er utrolig flinke til å ta vare på mennesker omkring seg fordi de er genuint opptatt av at folk rundt seg skal ha det bra. Jeg kjenner utrolig mange flotte mennesker. Mange av disse er kristne, og fantastisk engasjerte mennesker. Jeg kjenner også mange fantastiske gode medmennesker som ikke er kristne, men ved å skrive om at enkelte kristne (i visse begrensede miljøer) bedriver overgrep mot barn, så drar jeg visstnok disse folkene ned i søla ved å ta opp slike temaer. Da er jeg stygg. Sies det. Og så skrives det på veggen min på Facebook.

Hva er det med folk som knapt har satt sine ben i kirken utenom begravelser, dåp og bryllup når de kommenterer på Facebook? Har de en underliggende dårlig samvittighet fordi de ikke føler seg ordentlig kristne, og prøver å gjøre opp for det ved å prøve å dra andre erklærte ikke-religiøse ned i søla? Gjør det at de føler seg bedre når de kommenterer at jeg er slem?

Ikke vet jeg. Men nå har jeg laget meg blogg.  Så slipper de å få “korstoget mitt mot kristne” (som innleggene mine innimellom blir kategorisert som) klasket midt i fleisen på Facebook. Her må folk gjerne kommentere det jeg skriver. Så slipper veggen min på Facebook å bli et debattforum for folk som mener at jeg er slem, intolerant, dum, ignorant, unyansert, blasfemisk (ja, faktisk) og mye annet. Da kan de som mener det skrive det her. Få det ut folkens! Skrid til verket og begynn å taste. 🙂

Share:

Jeg ber ikke for Nice

Kultur og samfunn, Religion By 15. juli 2016 Tags: No Comments

Jeg må bare beklage. Jeg ber verken for Nice, andre byer i verden eller ofre for terror i andre land. Nå vet vi ikke om terroren i Nice var religiøst motivert eller en desperat reaksjon fra en psykotisk mann, men den terroren som har preget verdensbildet de siste årene er stort sett religiøst motivert. Hjertet mitt gråter for alle de som er ofre for terror. Men å be for de som er rammet kan jeg dessverre ikke se nytten av, siden jeg aldri har sett noen som helst resultater av at bønn hjelper mot noe som helst. Folk har bedt til gudene sine om fred på jorda i hundrevis av år. Har det nyttet? Får folk det bedre i krigsherjede land hvis vi ber for dem? Tvilsomt. Da er det bedre at vi faktisk gjør noe for å bedre situasjonen, i stedet for å apatisk sitte i godstolen og vente på at ting skal skje.

Alt for mange mennesker blir drept i religioners navn. Det hjelper ikke uansett hvor mye vi sitter i stua foran TV`en, ser på bildene fra resultatet av gale menneskers gjerninger og ber for ofre og de etterlatte i ulike land. Det eneste som hjelper er å arbeide for å inkludere minoriteter og nye landsmenn i de landene vi bor i, og sørge for at alle rundt oss skal ha det bra. Bidra til at de vil føle tilhørighet til stedet er er bosatt på. Det er kun ved å arbeide for inkludering, integrering og vise folk rundt oss at vi er oppriktig interesserte i å bidra til å lage et varmere samfunn, at vi kan sørge for at terror og radikalisering får dårlige vekstforhold. Det er nok heller tvilsomt at bønn hjelper i slike tilfeller. Det er handling som skal til. Dog ikke den handlingskraften de på ytterste høyre fløy viser, når de sørger for å iverksette tiltak som vil virke mindre inkluderende på de som kommer hit.

Jeg er så redd for at de på ytterste ”blåblå fløy” skal helle enda mer bensin på bålet, slik at de med annen religion og hudfarge får enda større problemer med å bli integrert i samfunnet. Det handler ikke om “oss” og “dem”. Det handler bare om oss. Vi må alle ta ansvar for hverandre uansett hudfarge, etnisitet og tro/ ikke tro. Dere som har en tro må for all del be så mye dere vil, men engasjer dere også!?  Vis folk hvordan vi har det her i Norge. Bidra til å inkludere ved å oppmuntre folk rundt deg. Smil til hun som sitter i kassa på nærbutikken, selv om hun snakker gebrokkent norsk. Snakk med naboene dine, og bli kjent med dem.Vis at du setter pris på alle rundt deg. Ikke sett deg til ro i stua og bare be. Gjør noe aktivt for å bekjempe radikaliseringen i samfunnet.

Forskning viser at innvandrere som inkluderes i lokalsamfunnet og føler tilhørighet i en kommune har liten sjanse for å bli radikalisert. De som faller utenfor er ofte folk som ikke føler tilhørighet, blir eksludert, er arbeidsledige og føler seg fremmedgjorte. Jeg tviler på at det å be for ofrene og familiene til de som er drept av terrorister hjelper. Jeg tror at det å engasjere seg i lokalsamfunnet har mer for seg enn å kneppe hendene sammen og si noen gloser til en eller flere guder.

Hva velger så du å gjøre?

 

 

Share:

Kritiske røster i innvandringsdebatten

Kultur og samfunn By 5. juli 2016 Tags: No Comments

Hilde Sandvik har skrevet et meget bra debattinnlegg der hun mener at svenske medier har sviktet i innvandringsdebatten. Det er bekymringsverdig at kritiske stemmer i denne debatten blir kalt rasister. Det gir et særdeles usunt debattklima. Vi må tåle debatt. Det vi ikke skal tåle er lavpannede utsagn fra folk som helt tydelig har et rasistisk menneskesyn, men disse vises så tydelig i debatten uansett når de kommer med utsagn som “send dem tilbake”, “lykkejegere”, “parasitter” mm.

De som kritisk retter søkelyset på vansker med integreringen må vi kunne debattere med uten å beskylde dem for rasisme. Det forutsetter dog at de argumenterer på en ordentlig måte; noe svært få av mine FB-venner som er skeptiske til innvandring eller direkte innvandringsfiendtlige er i stand til. Dessverre.

Mange mener at vi bør slå av den funksjonen som gjør at vi ser oppdateringene på veggen til våre “politisk brune” FB-venner, men hva hjelper det? Vi må imøtegå alle slags innlegg som viser hvor ignorant og dum tankegangen til disse er ved å motargumentere og vise både disse, samt de som leser og kommenterer på innleggene at verden finnes i alle slags farger. Ikke bra brun. Det finnes flere historier å fortelle. Disse må også få komme frem i lyset.

Det er klart at innvandring og mottak av asylsøkere byr på utfordringer. Men da må vi møte disse utfordringene med en argumentasjon som viser våre bekymringer og vår skepsis på en ordentlig måte, i stedet for å banke i bordet med at “Nårge er får Normenn” og annen lignende argumentasjon. Ingen vil ta deg seriøst hvis du bruker en argumentasjon som får en fjerdeklassing til å le av deg.

Jeg diskuterer gjerne innvandring med deg, men da må du holde deg på et saklig nivå.

Share: