Jeg er grusom. Jeg tilhører den gruppen av sosialister som mener at det er helt ålreit å kritisere konebankende menn som bruker religion som skalkeskjul for det de driver med. Jeg synes også at det er innafor å kritisere kvinner som oppfører seg og kler seg på bestemte måter fordi religionen deres og familien deres mener at de skal gjøre det.

Hva hendte med konseptet ”å tenke selv”?

I dette landet er det heldigvis helt ålreit å både tenke selv, og ytre seg om det man tenker og mener. I mange andre land er det dessverre ikke slik. Og mange av våre landsmenn kommer nettopp fra slike land. Spørsmålet er da: skal vi la være i kritisere deres levesett og religion bare fordi de er ”stakkarer” som kommer fra underprivilegerte land? Skal vi la være å kritisere muslimer bare fordi de er flyktninger? Kan vi ikke kritisere religion uten å bli sett på som ”slemme”?

Ingen reagerer hvis FrP`ere kritiserer asylsøkere og flytninger, men hvis en SV`er gjør det samme; da blir folk sjokkerte! Jeg er ikke i mot at vi skal ta i mot både asylsøkere og flyktninger. Vi er nordmenn og vi er stolte av å være rause. Det finnes ingen grunner til å kritisere hardtarbeidende flyktninger som ønsker en fremtid i Norge, og som tilpasser seg våre normer og regler. Men de som ikke ønsker å tilpasse seg, og som mener at norsk lov er underordnet religionen de betror seg til, er vi faktisk nødt til å kritisere.

Vi må kritisere nordmenn som mener at religionen eller ideologien deres (trumfer norsk lov; f.eks ”frimenn” som mener at de ikke trenger å underordne seg norsk lov fordi de har levert fra seg passet sitt, og således ikke regner seg selv som innbyggere i dette landet). Alt som truer demokratiet i Norge, og som oppfordrer til å bryte norsk lov må bekjempes med ord. Troll sprekker i dagslys. Vi må kritisere for å få satt søkelyset på ukultur som ikke er forenlig med demokrati og den likestillingen vi ønsker.

Det må være lov å kritisere islam for måten den blir brukt på for å rettferdiggjøre overgrep mot hele samfunn, kvinner og barn. Det må være lov å kritisere islam også for et innhold som gjør at IS appellerer til unge menn og kvinner, slik at militant islam får stadig mer fotfeste i verden. Man må kunne kritisere de som mener at vaksiner er farlige og som bedriver skremselspropaganda, når konsekvensen av propagandaen er at tuberkulose og meslinger igjen begynner å få fotfeste i Europa, og derfor også truer Norge.

Det må også være lov å kritisere pinsevenner og misjonsmiljøene for de overgrep som der blir begått mot kvinner og barn, for i mange slike miljøer skal kvinner tie i forsamlinger, de skal helst gå i skjørt, ha langt hår i flette, å danse er en synd, og det bedrives gjerne demonutdriving; til og med på barn. De får også lov til å late som at håndspåleggelse og bønn er helbredende, og mange med alvorlige sykdommer lener seg til håpet om å bli friske gjennom slike metoder, heller enn å søke legehjelp. I likhet med mange av alternativmiljøene i Norge må også kristne miljøer ta noe av skylda for at folk velger healing foran tradisjonell medisin.

Det at jeg er SV`er gjør at mange reagerer på at jeg kritiserer ”svake grupper” i samfunnet. Men det er faktisk ikke f.eks. muslimer som gruppe jeg kritiserer. Det er de som bruker ideologien sin til å skremme og manipulere andre jeg kritiserer. Den gjengse muslim som ber fredagsbønnen sin i en helt ordinær moske ser jeg ingen grunn til å kritisere, men de som oppmuntrer og sørger for verving til IS, og som mener at kvinner skal kle seg som spøkelseskladden har jeg dessverre ikke sansen for, og derfor forbeholder jeg meg retten til å kritisere dem uansett hvor lenge de har bodd i landet, og hva slags bakgrunn de kommer fra. Den gjengse kristne har heller ingen ting å frykte fra ”pennen min”, men de som våger å true barn til taushet med pryl og psykisk terror i Jesu navn får gjennomgå.

Jeg tror ikke at det norske samfunnet trues av at vi får oppleve flere kulturer i en blanding av vår egen. Jeg ser faktisk på det som noe positivt. Vi er alle ett folk. Fremtiden vår avhenger av at vi greier å samarbeide både på tvers av landegrenser, kultur og religion. Men de elementene som hindrer en slik utvikling og et slikt samarbeid er vi nødt til å kvitte oss med. De må ikke å overtaket, og de må ikke få styre utviklingen i en retning som hindrer for frihet, demokrati og rettferdighet.

Hvis ingen tør å kritisere etablerte regler og doktriner; hvordan skal vi ellers greie å endre samfunnet til det bedre uansett hvilket politisk ståsted vi har?

 

Share: