Browsing Date

mai 2017

Kjedebrev på Facebook

Kultur og samfunn, Svindel By 29. mai 2017 Tags: , , , , No Comments

De siste årene har det vært svært populært å dele kjedebrev på Facebook. Motivasjonen til avsenderne (de som skriver det originale kjedebrevet) er forskjellige, men i det siste har det blitt veldig populært med sånne “kopier, ikke del”-brev. Bakgrunnen for disse brevene kan du lese mer om hos Datahjelperne.

Noen hovedpoenger fra Datahjelpernes side (mine uthevinger):

  • Når du deler denne meldingen så viser du at du aldri sjekker kilder på facebook eller internett.

  • Du tror på alt vennene dine deler

  • Den deles ofte offentlig på facebook profilen.

  • Svindlere kan søke ut hvem som har postet meldingen de har plantet. Dermed kan de lete etter lette ofre og lage lister.

  • Kjedemeldingene har aldri noen kilder som bekrefter saken, siden du har fjernet kilden der du fant det på facebook ved å kopiere og lime inn i stedet for å dele.

  • Du lager store mengder spam på  siden din som ofte aldri vil hjelpe noen. Skaper kun irritasjon.

Jeg bruker å gjøre mine venner oppmerksomme på hva som kan skje når de kopierer og limer inn disse statusene og poster dem på veggen sin, og de aller fleste er takknemlige for at jeg gjør dem oppmerksomme på hva det er de driver med, men det finnes også dem som blir irriterte på meg fordi jeg spolerer moroa med å legge ut statuser om kreft, selvmord, barn som har spesielle behov og andre triste greier som disse brevene som oftest handler om. Jepp, jeg er grusom.

Akkurat i disse dager sprer dette innlegget seg med lynets hastighet på Facebook (mine uthevinger):
Mange tror at et selvmordsforsøk er et egoistisk trekk fordi personen bare ikke bryr seg om sine kjære som blir igjen. Jeg kan fortelle deg at når en person kommer til det punkt, at de virkelig tror at deres kjære vil ha det mye bedre uten dem. Dette er psykiske lidelser, ikke egoisme. SANNHET: Depresjon er en forferdelig sykdom og synes nådeløs. Mange av oss har vært nær kanten eller delt det med slekt/venner i en krise, og noen har mistet venner og kjære. La oss være der for hverandre og slutte med å feie psykiske lidelser under teppet. Hvis jeg ikke ser navnet ditt, aksepterer jeg det. Men jeg vil gjerne spørre deg, din familie og venner om dere vil dele denne statusen med meg. Vennligst kopier og lim inn denne statusen for en time for å gi litt støtte til alle de som har familieproblemer, helsekamper, jobbrelaterte- eller bekymringer av noe slag. Og at de bare trenger å vite at noen bryr seg. Gjøre det for oss alle, for ingen er immune. Håper å se dette på veggene hos familie og venner bare for moralsk støtte. Jeg vet noen vil! Jeg gjorde det for en venn, og det du kan også. Du må kopiere og lime inn dette. Ingen deling. Hvis du vil kopiere, bare holde fingeren på teksten og kopi-valget vises. Klikk på den. Klikk på din status og lim vises. Takk! 

Det at det to ganger i innlegget henvises til at det må kopieres og limes inn, vitner om at det virkelig er et sånt innlegg som Datahjelperne advarer mot. Jeg har dessuten sporet innlegget tilbake til en blogg, der forfatteren av bloggen utgir seg for å ha skrevet det selv, men jeg fant det også i engelsk versjon på denne siden; noe som da viser at også dette innlegget er (dårlig) oversatt fra engelsk til norsk for å få folk til å bite på. Den norske versjonen er fra november 2015, men den engelske er fra oktober 2015. Dette innlegget har altså vært i sirkulasjon i over halvannet år allerede.

Vær skeptisk til slike innlegg, folkens. Plutselig har noen overtatt Facebookkontoen din, og bestilt nye kredittkort i ditt navn.

Vær varsom med hva du utsetter deg selv for, og også andre, når du deler slike innlegg som du mener at vennene dine også burde kopiere og dele på sin vegg.

Ha en fin mandag, dere!

Share:

Verd hver en krone!

Kultur og samfunn, Politikk By 25. mai 2017 Tags: , , , , , No Comments

Jeg er 43 år og kronisk syk. Såpass kronisk at jeg har begynt nedtrappingen i arbeidslivet, og jobber nå i 80% stilling med 20% uførepensjon i tillegg. Veien frem mot beslutningen om å gå ned i stilling har vært lang og kronglete. Jeg vurderte i mange år fordeler opp mot ulemper, men kom til slutt frem til at jeg ønsker å ha mange flere år i arbeidslivet, og at jeg derfor burde begynne å trappe ned nå, slik at jeg ikke gikk på en skikkelig smell, og ble 50 eller 100% ufør om noen år.

De ordningene vi har i dette landet lar meg faktisk gjøre dette. Det ble ikke mange tusenlappene mindre på meg i måneden utbetalt, takket være at jeg har vært i jobb i over 20 år, og derfor får ganske mye utbetalt i den uføredelen jeg har gjennom Statens Pensjonskasse. I og med at jeg har samboer, og ikke særlig mye gjeld, sammenlignet med mange på min alder, greier jeg meg fint økonomisk. Jeg hadde sannsynligvis greid meg ganske bra om jeg ikke hadde hatt samboer også, men da hadde jeg muligens ikke hatt råd til å feriere i utlandet hvert år.

Det handler jo til syvende og sist om prioriteringer. Men jeg anser meg selv som svært heldig, sammenlignet med mange andre som havner i kategorien ufør eller delvis ufør.

Takket være de gunstige ordningene vi til nå har hatt i Norge, vil de aller fleste greie seg ganske godt, selv med uføretrygd i dag. Men nedbyggingen av de velferdsgodene fagforeningene og venstresida i norsk politikk har bygd opp gjennom de siste 100 årene gjør meg forbanna. Med en blå-blå regjering i førersetet har blant annet pensjonister fått mindre å rutte med, og ordningen med barnetillegg for uføre er fjernet. Dette til fordel for de som allerede har mer enn nok å rutte med! Og nå står sykelønnsordningen for tur igjen. Denne gangen med de unge i førersetet. Som kanskje ikke aner hva det vil si å være kronisk syk, og ha behov for sykemelding i perioder av året. Hva er greia egentlig?

Vi er blitt såpass egoistiske i dette landet, at vi først og fremst prioriterer oss selv og våre nærmeste, uten å tenke på at vi en gang i femtiden kan bli hjelpetrengende og ha behov for gode offentlige ordninger i form av pensjon, sykehusbehandling og kanskje til og med sosialstønad.

Jeg betaler skatten min med stor glede, og synes den er verd hver en krone, hvis det jeg bidrar med kan gjøre hverdagen lettere; ikke bare for meg selv og min familie, men også naboen, kollegene mine, familiene til elevene mine, innbyggerne i byen min, og faktisk hele Norge som helhet. Vi har mistet noe på veien til nasjonal rikdom, og det er evnen til å bry seg om sin neste. Egoismen i den kapitalistiske ideologien ispedd liberalistisk tenkning gjør at folk har begynt å bevege seg bort fra tanken om at vi i fellesskap bygger en nasjon som skal ta vare på alle. Ikke bare er det funksjonelt for et samfunn å ta vare på alle, inkludert de svakeste, men det er pokker ta det mest anstendige å gjøre! Nå rasler de unge i høyre- og sentrumspartiene med sablene for å kutte i sykelønna. Hva om de kunne sørget for at de som har mest betaler inn det de burde til fellesskapet?

Det anstendige hadde vært å bygge ut velferdsordningene våre (f.eks. til subsidiert tannbehandling med egenandelstak) i stedet for å gjøre de rike enda rikere på bekostning av de som allerede har minst å rutte med! Det er valg til høsten. Bruk stemmeretten din til å utgjøre en forskjell!

Share: