2018 nærmer seg med stormskritt. Hvis du skal ha et nyttårsforsett i år, som går på å bruke mindre penger, har jeg noen gode råd å gi deg. Jeg elsker å reise. Jeg elsker å oppleve nye steder og oppleve nye ting. Jeg reiser ofte på turer til utlandet, samt på konserter i inn og utland. Mange spør meg om hvordan jeg har råd til det, jeg som er alenemor? Jo det skal jeg fortelle: jeg har et budsjett, og så har jeg et system med flere ulike bankkontoer.

Hvert år tar jeg frem et regneark (Exel) og skriver inn alle faste utgifter. Både pr måned og sum pr. år. Deretter deler jeg årssummen på 12 og får i snitt hvor mye jeg må ut med pr. måned. Hver lønningsdag setter jeg over den summen jeg trenger (pluss litt til)  på en egen regningskonto, fordi det er alltid kjekt med en buffer.

Dette regnearket ser slik ut hos meg (månedlige utgifter i andre kolonne og årlige i tredje):
Kulturskole betales 10 måneder i året (september-juni).

 

Av disse 20.733 kronene, er det 6000 kroner som trekkes fra andre kontoer. Det er penger til mat, samt den sparingen jeg har skissert overfor. Jeg har derfor lagt inn et fast trekk fra budsjettkontoen på 15.000 til regningskonto, 3000 til mat og 3000 til sparing. Jeg sparer 3000 kroner i måneden. Tidligere sparte jeg 1000 kr i måneden til podens konfirmasjon, men da den var over, begynte jeg å sette av samme sum til å kunne sponse førerkort når han blir 18. Jeg sparer også 1000 kroner i fond hver måned, samt 1000 kr på sparekonto.

Jeg bruker aldri mer enn 3000 kr på mat i måneden til sønnen og meg (med mindre det er jul eller påske, og man koser seg litt ekstra). Hvis det blir igjen noen hundrelapper settes disse på en egen feriekonto. Den skal jeg fortelle litt mer om senere. Her er en oversikt over de kontoene jeg har:

Brukskonto:med tilknyttet VISA-kort. Overfører penger dit fra budsjettkonto når det begynner å bli lite på kortet. Har aldri mer enn 5000 kr disponibelt på VISA, i tilfelle det blir stjålet eller misbrukt.

Budsjettkonto: der lønna kommer inn. 15000 settes inn på Regningskonto, 3000 på matkonto og 3000 til diverse sparing tas herfra. Resten brukes litt her og der, og er det mye igjen når neste lønn kommer, settes en del inn på sparing.

Regningskonto: der alle regninger, og alt av avtalegiro og e-faktura trekkes fra.

Matkonto: der jeg setter inn 3000 kr hver måned. Det som blir igjen hver måned, overføres til feriekontoen.

Feriekonto: Jeg selger i perioder unna en del ting jeg ikke har bruk for lenger. Alt av penger jeg får for salg settes inn på feriekonto, slik at jeg har penger til egne reiser og reiser med sønnen i løpet av året. Sist sønnen og jeg hadde en lengre ferie, var vi i Berlin i ei uke. Både reise og lommepenger ble betalt av den feriekontoen; altså av penger jeg normalt ikke ville hatt hvis jeg ikke hadde solgt brukbare ting på nett. Jeg selger som regel ting gjennom ulike lokale salgssider på Facebook.

Kan hende virker dette veldig uoversiktlig og innviklet, men det er faktisk ikke det når man har brukt systemet en stund.

I tillegg til disse stramme grepene om egen økonomi, så er jeg sjelden ut på byen og drikker. Jeg har også en ganske nøktern forbruksprofil i forhold til klær. Det betyr at jeg sjelden kjøper nye klær, og stort sett kun når jeg trenger nytt (og av og til når jeg ser noe jeg VIRKELIG har lyst på). Jeg kjøper sko som varer (kvalitetssko), og bruker ikke sminke til daglig (fordi jeg bruker kunstig tårevæske og tåler sminke svært dårlig). Jeg går regelmessig til frisør, og jeg bruker gode hudpleieprodukter som koster litt, men såpass må man unne seg, selv om man er økonomisk bevisst.

Jeg bruker også mastercardet mitt flittig. Ikke det som jeg har gjennom banken, men et mastercard fra en hotellkjede jeg foretrekker å bruke. Hver gang jeg skal kjøpe noe som koster over 500 kr, bruker jeg dette kortet. Noen dager etter går jeg inn og overfører dette beløpet tilbake på mastercard-kontoen min, slik at jeg ikke får noen store overraskelser når månedens oppgjør kommer. Det er sjeldent mer enn et par hundre kroner å betale når efakturaen kommer, og det er fordi jeg har HBO og Spotify med månedlig trekk fra dette kortet. Denne måten å bruke et mastercard på, krever at man er ofte inn og sjekker utestående saldo på kortet, samt betaler inn etter hvert som man kjøper ting med det. Når jeg bruker kortet på denne måten, sparer jeg meg opp til 4-6 gratis hotellovernattinger pr. år. Penger spart er penger tjent.

Når det gjelder mat, er jeg flink til å bruke rester, og fryser derfor ned mat som kan brukes senere. Å investere i plastbokser med gode tette lokk i ulike størrelser som kan brukes til frysing, i mikroen til oppvarmingen og som kan vaskes i oppvaskmaskin er gull verd. Jeg er også flink til å handle inn når det er tilbud (f.eks. 40% på kylling eller kjøttdeig) og Evergood kaffe når det er på tilbud hos SPAR. Jeg tråler tilbudsavisene, og bruker notat-appen på mobilen til å skrive inn hva jeg skal handle i hvilken butikk. Jeg har også storhandel en gang i uka i stedet for å handle litt nå og litt da.

Litt vimsete kan jeg være, og har ikke alltid oversikt over hva jeg har i fryseboksen, så en gang i måneden har jeg en “razzia” for å se over hva slags ting jeg har, og hva jeg kan lage. Jeg bruker også å ha en ukemeny, der jeg sørger for å variere middagsretter, og har gjerne suppe et par ganger i uken til middag. Når det koster 9 kroner for en pakke frosne broccolitopper og 16 kroner for et par poster Maggi broccolisuppe på Lavpriskurven, blir det en svært billig middag for to suppeelskere som Arvingen og meg. Jeg lager også ofte suppe av kyllingkjøttdeig. Med en pris på ca 18 kroner pakken, og med en buljongterning, en skvett fløte og litt potet, gulrot og løk, blir dette et nydelig og ikke minst billig måltid som ikke koster skjorta, og som faktisk er laget fra bunnen av.

Og sist men ikke minst: jeg elsker jula, men jeg elsker ikke julestresset, og så økonomisk som jeg også da er, så handler jeg julegavene mine fra og med i juli til november. Julegaven til sønnen handles i desember, men han er det eneste unntaket. Når man fordeler julegavehandlingen over flere måneder, og i tillegg kjøper litt ribbe her, litt pølser og pinnekjøtt der i november og begynnelsen av desember (før lønna kommer den 12.), så er det utrolig hvor mye penger man sitter igjen med når det er halv skatt i desember. Derfor setter jeg alltid inn noen ekstra tusenlapper på sparekontoen, både i desember og i juni, når feriepenger og eventuelle skattepenger kommer inn på konto.

Det er dog ikke sikkert at alle har økonomi til å spare 3000 kroner i måneden på ei lønn, men alle kan ta grep om egen økonomi, og sørge for at man får en oversikt over det som går ut og det som kommer inn hver måned. På den måten kan kanskje færre havne i ”luksusfellen” etter hvert. Kanskje har du økonomi til å spare 1000 eller 500 i måneden? Alle monner drar. Og det er kjekt å slippe å kjøpe på kreditt, og heller ha en buffer til å kjøpe nytt når kjøleskapet eller vaskemaskina ryker. Eller hvis man får baksmell på skatten.

Hva skal jeg så bruke det jeg sparer på? En tur til utlandet i ny og ne, kanskje? Eller betale ned enda litt mer på studielånet mitt? Det smarteste man gjør med ekstra penger, er for øvrig å betale ned ekstra på lån i stedet for å spare alle pengene. Jeg gjør begge deler. Jeg har økt størrelsen på beløpet jeg betaler ned pr. måned på studielånet mitt, og så sparer jeg litt ved siden av.

Ha en flott adventstid folkens, og husk at det aldri er for sent å begynne å spare og leve litt mer økonomisk. Kanskje blir dette ditt nyttårsforsett i 2018?
Bilde: Nattanan Kanchanaprat
Share: