Browsing Category

Hverdagsliv

Feedback meg her og der

Hverdagsliv, Kultur og samfunn, Økonomi By 23. februar 2019 No Comments

Jeg tror det startet med en kundeundersøkelse fra den Coop-butikken jeg handler mest på for en del år tilbake. Jeg syntes det var hyggelig å kunne bidra til å gi en god vurdering av nærbutikken min. Deretter ballet det på seg. Nå er det blitt slik at jeg mottar e-post omtrent fra hver bidige butikk jeg har handlet på. Spesielt nettbutikker. Hotellene og flyselskapene har også hevet seg på denne trenden. I enkelte butikker og på flyplasser finner man til og med slike stativer der man skal trykke på et grønt, gult eller rødt fjes for å gi tilbakemelding om hvordan man synes kundeopplevelsen eller opplevelsen av sikkerhetskontrollen var.

Jeg har for øvrig nettopp vært ute og reist. Jeg har tatt fly, bodd på 2 ulike hoteller i forbindelse med reisen (tidlig fly til Oslo, så vi lå over ved flyplassen kvelden før), samt handlet på noen butikker; deriblant en Prix-butikk. Hva tror dere venter meg når jeg kommer hjem? Masse kundeundersøkelser som det forventes at jeg skal fylle ut eller hjemkomst! En fra flyselskapet, en fra hvert av hotellene, en fra Prix-butikken jeg tilfeldigvis handla ei flaske vann på, en fra restauranten jeg brukte e-postadressen min til å booke bord på, og en fra et teaterbesøk jeg foretok i løpet av helga.

Hva er greia, egentlig? Hvor mange årsverk i bedriften går med til å håndtere all den informasjonen som blir sendt inn? Kunne man brukt disse folkene til noe annet meningsfylt? Enkelte firmaer sender ut e-poster for å få meg til å bekrefte at varen er mottatt i tillegg til at jeg får en separat e-post for å vurdere både handleopplevelsen og produktene jeg har kjøpt. Er det virkelig ikke mulig å drive et firma i dag uten at man skal innhente masse informasjon om hva folk synes?

Nå må dere skjerpe dere, butikker, flyselskaper og hoteller! Hvis hver bidige flytur, hotellbesøk og handletur (enten på nett eller fysisk i butikken) skal medføre «papirarbeid» for kundene deres så risikerer dere at folk begynner å fylle ut slike skjemaer på pur jævelskap fordi de er møkk lei av å måtte vurdere alt de foretar seg. Jeg har dog funnet en løsning på svineriet: egen gmail-adresse som jeg sjekker når jeg har tid og lyst. Ikke den jeg har på telefonen med push-varsel. Så slipper jeg i alle fall litt unna.

Hvorfor ikke bare slå seg til ro og holde på som i “gamle dager”? Hvis folk er fornøyde handler de den samme varen hos dere igjen, og hvis folk ikke er fornøyde, så får dere høre det. Kunne det ikke heller ha vært så enkelt?

Foto av Tumisu/ Pixabay

Share:

It works! – gjør det det?

Hverdagsliv, Kultur og samfunn, Økonomi, Skepsis, Svindel By 7. oktober 2018 Tags: , , , , No Comments

Ser at stadig flere i min vennekrets enten har begynt å bruke produkter fra MLM-firmaet “It Works!”, og at mange i tillegg er blitt forhandlere av produktene deres. Anekdotiske bevis av typen “det fungerer for meg” fungrerer heller dårlig for et skeptisk sinn som mitt. Det er derfor på tide å sjekke ut dette firmaet litt nøyere.

Her er noen viktige ting du bør vite om selskapet:

  • It Works! er et MLM (Multi Level Marketing)-selskap som selger ernæring og hudpleie. Selskapet ble dannet av Mark and Cindy Pentecost i 2001.

  • It Works! selger noen få produkter, der “The Ultimate Body Applicator” (body wraps) er det produktet de selger mest av.

  • Selskapet er i liket med alle slike MLM-selskaper organisert i en pyramidestruktur, der de som starter opp med dette først i et geografisk område muligens kan tjene noen ekstra kroner, men dess lengre ned i strukturen du kommer, dess mindre er det å tjene på det.

  • De hevder at denne body wrap-greia kan gjøre masse gode ting for kroppen din, men det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som kan bekrefte det.

  • For å bli distributør må du betale omlag 1300 kroner i en startpakke .

  • Etter å ha kjøpt startpakken, må du enten tegne deg for et månedlig abonnement (med en bindingstid på 3 måneder) av produkter med en minimumsverdi på 80 dollar* for å tjene penger på kommisjonsmodellen deres, ELLER …

  • Selge varer for mer enn 150 dollar*, der ditt abonnement kan inkluderes.

  • Kompensasjonsplanen deres er bygd rundt rekruttering av nye forhandlere lengre ned i pyramiden.

*Prisene er i dollar, og skal derfor ganges med dagens valutakurs for å få prisen i norske kroner. I tillegg kommer mva og frakt.

Hvis du blir distributør må du enten kjøpe mange av disse produktene selv med månedlig abonnement, eller være veldig flink til å selge varer via f.eks. Facebook; noe som nok er årsaken til at feeden min nå flommer over av disse greiene. Jeg ber dere innstendig om å være varsomme med å gå inn på slike avtaler, og samtidig undersøke om de prouktene dere vurderer å bli forhandlere av faktisk fungerer.

Jeg har søkt opp masse om disse produktene på nett. De to som det reklameres mest for i feeden min er Keto Coffee og disse «body wrapsene». Jeg har lenket til noen sider på nett som omtaler disse produktene på engelsk nederst i bloggposten min, hvis du ønsker å gå i dybden på hvordan disse visstnok skal fungere, men “bottom line” her, er at produktene de selger kan kjøpes eller lages av deg selv for en mye billigere penge. Du kan faktisk kjøpe disse body wrapsene på Ebay til halv pris, og denne keto-kaffen som skal “booste” ketolysen i kroppen din kan du lage mye billigere og bedre selv, og da uten å få med de ekstra karbohydratene og proteinene som finnes i produktet Keto Coffee (som faktisk kan hemme ketolysen i kroppen din hvis du drikker mye av den). EN porsjon av kaffen inneholder 3 gram karbohydrater. Da skal det ikke mange kaffekoppene til for å velte hele lavkarbokuren din, hvis du drikker noen kopper om dagen …

Styr unna pyramidevirksomhet, folkens. Det er en grunn til at disse produktene selges via venner og bekjente, i stedet for over disk. “Det fungerer for meg” betyr ikke at det fungerer for deg, men det betyr i alle høyeste grad at det vil fungere hvis du ønsker å bli bundet til avtaler som vanskelig lar seg løse opp, samt bli noen kroner fattigere på veien dit.

Her kan du lese om Keto Coffee.

Her kan du lese om The Ultimate Body Applicator.

Her kan du lese om selskapet It Works!

Og til slutt: her er en video som forklarer hvordan MLM-salg og pyramidsalg fungerer.

 

 

Foto av Tina GuinaUnsplash
Share:

10 billige og gode alternativer til Grandis for hybelboeren.

Hverdagsliv, Økonomi By 14. august 2018 Tags: , , , No Comments

Alle middagene listet opp under finner du nesten fiks ferdig i butikken eller så finnes utallige oppskrifter på nett. Husk at det aller lureste du kan gjøre er å planlegge ukas middager og handle inn til dem helgen før. Dra heller en ekstra tur i butikken for å kjøpe de få tingene du mangler i stedet for å handle hver dag. Da blir det mye annet ekstra med i handlekurven, og maten blir enda dyrere. Husk også at butikkens egne merkevarer er veldig billige, og som regel helt ålreit å spise. Har du fryser, er det kjempelurt å handle når ting er på tilbud og fryse dem ned til senere.

1. Hjemmelaget blomkålsuppe.

Alt du trenger for å lage den enkleste varianten er en blomkål, en liten løk, litt buljong og 2 dl melk, samt litt krydder som du sannsynligvis allerede har i skapet. Jeg bruker å lage en variant av den som man finner på Matprat men jeg bruker ikke bacon som tilbehør.

2. Fiskegrateng

Alle kjedene har sin egen merkevare-fiskegrateng til rundt en tier i frysedisken. Kok en potet og en gulrot til, hvis du vil ha middag over to dager. Finnes muligens ikke billigere middag, med mindre du synes spagetti eller nudler med ketsjup er knall.

3. Posesuppe som “pimpes opp” med alskens stæsj.

F.eks tomatsuppe eller spinatsuppe med egg, eller fiskesuppe med crabsticks. Prøv deg frem og lag dine egne favoritter. Ha også gjerne brød ved siden av.

4. Taco i stekeovnen

Det eneste du trenger her er litt grønnsaker som du kan lage en salat av (de har du kanskje allerede i kjøleskapet), samt en pakke kjøttdeig og en pakke av butikkens egen merkevare-tacopakke som koster 6-8 kroner, avhengig av hvor du kjøper den. Fordel den stekte kjøttdeigen i bunnen av en ildfast form, knus tacoskjellene og strø dem oppå, og dryss over med ost. Serveres med salat, tacosausen fra pakken og evt. rømme hvis du øsker det.

5. Ovnsbakt laks

Kjøp en 4-pakning med laksefilet. Frys ned de tre du ikke trenger. Lag en foliepakke med laksen som krydres på valgfri måte, sammen med de grønnsakene du liker best. Husk å kutte grønnsakene i tynne skiver/ strimler, slik at de blir møre samtidig med at fisken er ferdig. Bak i ovnen på 200 grader i 30-40 minutter.

6. Risengrynsgrøt.

Dette kan du kjøpe ferdig tilberedt fra fjordland eller Toro, eller lage selv ut fra oppskriften på pakken. Havregrøt er også godt, næringsrikt og mettende, men jeg foretrekker å heller spise det som frokst eller lunsj.

7. Kjøttboller i tomatsaus med ris eller pasta som tilbehør

Koster rundt 30 kroner for en pakke kjøttboller i disken hos Coopen (spanske eller italienske). Kjøp et glass av butikkens egen merkevare (f.eks, X-tra) og kok opp spaghetti, annen pasta eller ris som tilbehør. Frys ned halvparten av bollene til neste runde, eller lag av hele pakken og ha dem til middag også neste dag. De blir veldig gode når de har ligget i pastasausen i kjøleskapet i et døgn. Du kan også lage egne kjøttboller til denne retten. Blir nok ikke dyrere enn å kjøpe dem ferdig.

8. Pannekaker med suppe

Lag pannekaker til middag! Ikke den sunneste retten, men med en grønnsakssuppe ved siden av (f.eks. ertesuppe), blir det en god og mettende middag.

9. Karbonade på brødskive med speilegg og ertestuing

Denne gamle klassikeren kommer man ikke utenom. Karbonader koster ikke skjorta, og kjøper du av den riktige sorten, er det ganske bra med kjøttinnhold i dem. Smør på en brødskive, hiv karbisen oppå og dekk det hele med et egg eller to. Hvis du føler deg litt ekstra «husmoraktig», så lager du en meget god ertestuing av en halv pose erter, vann og buljong.

10.  Tante Grusoms tykke kyllingsuppe!

Rosinen i pølsa inneholder en komplett oppskrift på en fantastisk god suppe som det enda går gjetord om blant de som nå starter i 10.klasse, og som hadde meg som lærer i mat og helse da de var på 6.trinn. Følg oppskriften og du vil kunne briljere med en hjemmelaget suppe som alle vil ønske å få servert igjen og igjen! Hvis du lager denne til deg selv, har du til 3 middager (eller to middager og en lunsj). Den er også billig å lage hvis du venter middagsgjester. Hvis du serverer denne med brød til (f.eks hvitløksbaguetter av butikkenes eget utvalg til 10 kroner) har du middag til minst 4 personer.

Tante Grusoms tykke kyllingsuppe

2 ss olivenolje

1 liten løk

1 stor gulrot

1 stor potet

1 boks hermetiske tomater + vann som fylles opp i boksen

1 buljongternin

1 pk kyllingkjøttdeig

Tørket persille

Salt

Pepper

1,5 dl matfløte

 

Slik gjør du:

  1. Kutt løken i småbiter og fres den kort i en kasserolle sammen med oliven.

  2. Ha oppi boksen med tomater, samt like mye vann som boksen rommer og buljongen. La surre en stund.

  3. Kutt opp potet og gulrot i passe små biter og ha oppi gryta (gulrøttene kuttes litt mindre enn poteten, fordi de trenger lengre tid på å bli møre når de kokes). La de koke på svak varme i 10-15 minutter.

  4. Ha oppi kyllingkjøttdeigen og hakk den i småbiter med sleiven du rører med. La småputre i 10 minutter.

  5. Kjenn om grønnsakene begynner å bli møre. Hvis de trenger litt lengre tid, kan suppen gjerne putre videre en stund.

  6. Når grønnsakene er møre nok, har du oppi matfløten, litt krydder og gir suppa et oppkok, og vips så er den ferdig!

Vel bekomme!

 

Bilde av Toa HeftibaUnsplash

 

Share:

Mat for en

Hverdagsliv, Økonomi By 12. august 2018 Tags: , , No Comments

Det er dyrt å lage mat til en. Du finner sjelden råvarer i pakninger som passer for en, og hvis de er passe store, er kiloprisen langt høyere, bare fordi mengden er mindre. Koster det virkelig 11 kroner mer å dele en ost i halvkilopakker, sammenlignet med kilopakker?

Som enslig eller student på hybel, er det ikke sikkert man har tilgang på fryser. Men en fryser er noe alle burde ha. Om det så bare er en liten «kloss» øverst på kjøleskapet. Kombiskap er genialt for de som ikke har så stor plass, men trenger å kunne fryse ned ting som deles opp.

For det er det det handler om hvis du ikke skal ende opp med å kaste mat som ligger for lenge i kjøleskapet. Du kan fremdeles lage de samme rettene som til en hel familie, men må enten påregne å fryse ned deler av råvarene eller lage hele oppskriften, for så å fryse ned til senere middager. Det er ikke så vanskelig, egentlig. Det handler om å bruke litt tid på å planlegge hva du skal ha til mat f.eks. en uke av gangen, samt å ha oversikt over det som finnes i fryseren.

Hvis man handler pålegg i store pakninger, så kan det meste faktisk fryses ned til senere bruk. Alt av kjøttpålegg er dette mulig med. Det kan også være kjekt å lese seg litt opp på hvordan man oppbevarer ulike råvarer, slik at de varer lengst mulig. Og kanskje til og med sjekke ut hvor i kjøleskapet ulike ting holder seg best. Det er jo faktisk en grunn til at skuffene nederst i kjøleskapet kalles grønnsaksskuffer … Og hvis man er flink til å google litt, finner man fort ut at det er en del vekster som er såkalt etylenfølsomme, og de skal ikke ligge i samme skuff som blant annet epler, pærer og tomater. Etylen påskynder modningsprosessen, og kan derfor føre til at andre frukter og grønnsaker blir raskere dårlige når de ligger sammen med dem.

Det er lurt å lage seg et budsjett for mat uansett om man bor alene eller er flere i samme husstand. Jeg har et budsjett på 3000 kroner i måneden, og det holder fint til sønnen min og meg. Det betyr at jeg har 750 kroner i uka å handle mat for. Det som står igjen av de 3000 kronene, setter jeg inn på en feriekonto jeg har når de nye 3000 blir overført til matkontoen i påfølgende måned. På denne måten kan det jo gå litt sport i å prøve å spare inn litt på matbudsjettet innimellom.

Flere poster om mat og økonomi vil komme i de neste ukene. Må bare komme i gang med det nye skoleåret før jeg begynner å pøse på med nye ting på bloggen.

Foto av Kyler BooneUnsplash
Share:

Satans gressklipper!

Hverdagsliv By 2. juni 2018 Tags: , , No Comments

Beklager at jeg denne gangen velger å bruke litt sterkere uttrykk enn jeg normalt bruker på denne bloggen, men nå er jeg søren klype meg både sint og oppgitt! Vi har en relativt ny gressklipper her hjemme, og jeg tenkte som så at jeg skulle “bryte meg på den” og klippe litt plen i dag. Jeg har startet denne kun en gang tidligere, og det var rett etter at naboen min (vi deler gressklipper) hadde kjørt den, så da startet den overraskende nok på første forsøk. Da ble jeg en smule forundret, kan man si, for bensindrevne gressklipper er absolutt ikke noe jeg har et ålreit forhold til. Dette var vel første gangen (og sikkert siste) at jeg skulle få start på en slik en. Etter at jeg fikk start for ei uke siden, tenkte jeg at jeg kanskje var dum som hadde bestilt meg ny batteridrevet gressklipper (som ikke har kommet enda). Den var jo kjempelett å få i gang, tenkte jeg.

Så da jeg skulle dra den i gang i dag, var jeg ved godt mot. Jeg hadde plassert den på plena (for jeg ville ikke starte den opp på grusen i gårdsplassen- det hadde virkelig tatt seg ut om jeg skulle begynt å klippe småstein utenfor huset), og dro i vei. Ingen ting skjedde. Jeg dro i et par ganger til, uten at utysket reagerte.

“Bensintørr?”, tenkte jeg, og skrudde opp lokket. Nesten full tank, faktisk.

Nå var gode råd dyre. Jeg prøvde å skru litt nedover på gassen (der haresymbolet er), og godsnakket også litt med den, men det hjalp lite.

“Kjørt den full nå sikkert”, tenkte jeg. Så jeg lot den stå en halvtime og gikk deretter ut for å prøve igjen. Andre gang jeg dro i så hardt jeg kunne, hosta den litt, før den slo seg til ro igjen. “Faens makt”, tenkte jeg, og jeg tror muligens jeg sa det høyt også. Stakkars naboer.

Jeg sendte deretter melding til naboen, og spurte om han kunne dra den i gang for meg når han kom hjem senere ut på dagen, og da forklarte han at gassen skulle stå helt ned på haresymbolet når jeg dro den i gang. Full av pågangsmot forsøkte jeg en tredje gang, uten at det ble annen reaksjon enn et par tørre host fra klipperen.

“Faens møkkadritt”, ropte jeg høyt, mens jeg hardnakket forsøkte å la være å sparke til den. Da var jeg igjen superglad for at jeg allerede hadde bestilt den batteridrevne gressklipperen fra Felleskjøpet (for 17 dager siden).

Naboen kom omsider hjem, og forsøkte å dra i gang “droget” som sto trygt plassert på plenen min.

“Tror muligens gresset er for høy til at den vil starte”, sa han, og dro klipperen opp på grusen i gårdsplassen. Han justerte klippehøyden på klipperen og dro i gang. “Vrooom”, sa det, og den gikk som ei klokke. Han slapp gassen og lot klipperen stanse.

“Din tur”, sa naboen og pekte mot snora.

“Flotte greier”, tenkte jeg. “Dette blir bra. Trengte vel ikke å kjøpe batteridrevet likevel da.”

“Host”, kom det så vidt fra monsteret på gårdsplassen.

Naboen ble nødt til å dra den i gang likevel. Jeg klippet plenen både bak garasjen, ved siden av huset og foran huset i en smekk, for jeg turte ikke å sette den fra meg av frykt for at jeg måtte plage naboen til å starte den igjen. Og mens jeg gikk og klippet plenen, gikk det opp for meg at dette er jo diskriminering på sitt verste! Kunne de ikke ha laget gressklippere som startet uten at man måtte være en godt voksen mann for å dra den i gang? Hvorfor må bensindrevne klippere med snorstart  være så utrolig traue å få i gang?! Det er mulig det er meg det er noe galt med, men jeg har da altså kun greid å starte en gressklipper med snorstart en gang i hele mitt liv. Alle de andre gangene jeg har prøvd, har jeg ikke greid det, og av en eller annen merkelig grunn, tror jeg ikke at jeg er alene som kvinne om å synes at det er vanskelig.

Jeg tror nesten jeg må sette meg ned og skrive brev til de som lager slike maskiner og be dem om å finne en måte man kan få startet slike uhyrer på, uten å dra skuldra ut av ledd. Med mindre den batteridrevne klipperen snart kommer. Da skal jeg muligens vurdere å la være.

Foto: Tante Grusom

Share:

Grusomme sparetips

Hverdagsliv, Økonomi By 2. desember 2017 Tags: , , No Comments

2018 nærmer seg med stormskritt. Hvis du skal ha et nyttårsforsett i år, som går på å bruke mindre penger, har jeg noen gode råd å gi deg. Jeg elsker å reise. Jeg elsker å oppleve nye steder og oppleve nye ting. Jeg reiser ofte på turer til utlandet, samt på konserter i inn og utland. Mange spør meg om hvordan jeg har råd til det, jeg som er alenemor? Jo det skal jeg fortelle: jeg har et budsjett, og så har jeg et system med flere ulike bankkontoer.

Hvert år tar jeg frem et regneark (Exel) og skriver inn alle faste utgifter. Både pr måned og sum pr. år. Deretter deler jeg årssummen på 12 og får i snitt hvor mye jeg må ut med pr. måned. Hver lønningsdag setter jeg over den summen jeg trenger (pluss litt til)  på en egen regningskonto, fordi det er alltid kjekt med en buffer.

Dette regnearket ser slik ut hos meg (månedlige utgifter i andre kolonne og årlige i tredje):
Kulturskole betales 10 måneder i året (september-juni).

 

Av disse 20.733 kronene, er det 6000 kroner som trekkes fra andre kontoer. Det er penger til mat, samt den sparingen jeg har skissert overfor. Jeg har derfor lagt inn et fast trekk fra budsjettkontoen på 15.000 til regningskonto, 3000 til mat og 3000 til sparing. Jeg sparer 3000 kroner i måneden. Tidligere sparte jeg 1000 kr i måneden til podens konfirmasjon, men da den var over, begynte jeg å sette av samme sum til å kunne sponse førerkort når han blir 18. Jeg sparer også 1000 kroner i fond hver måned, samt 1000 kr på sparekonto.

Jeg bruker aldri mer enn 3000 kr på mat i måneden til sønnen og meg (med mindre det er jul eller påske, og man koser seg litt ekstra). Hvis det blir igjen noen hundrelapper settes disse på en egen feriekonto. Den skal jeg fortelle litt mer om senere. Her er en oversikt over de kontoene jeg har:

Brukskonto:med tilknyttet VISA-kort. Overfører penger dit fra budsjettkonto når det begynner å bli lite på kortet. Har aldri mer enn 5000 kr disponibelt på VISA, i tilfelle det blir stjålet eller misbrukt.

Budsjettkonto: der lønna kommer inn. 15000 settes inn på Regningskonto, 3000 på matkonto og 3000 til diverse sparing tas herfra. Resten brukes litt her og der, og er det mye igjen når neste lønn kommer, settes en del inn på sparing.

Regningskonto: der alle regninger, og alt av avtalegiro og e-faktura trekkes fra.

Matkonto: der jeg setter inn 3000 kr hver måned. Det som blir igjen hver måned, overføres til feriekontoen.

Feriekonto: Jeg selger i perioder unna en del ting jeg ikke har bruk for lenger. Alt av penger jeg får for salg settes inn på feriekonto, slik at jeg har penger til egne reiser og reiser med sønnen i løpet av året. Sist sønnen og jeg hadde en lengre ferie, var vi i Berlin i ei uke. Både reise og lommepenger ble betalt av den feriekontoen; altså av penger jeg normalt ikke ville hatt hvis jeg ikke hadde solgt brukbare ting på nett. Jeg selger som regel ting gjennom ulike lokale salgssider på Facebook.

Kan hende virker dette veldig uoversiktlig og innviklet, men det er faktisk ikke det når man har brukt systemet en stund.

I tillegg til disse stramme grepene om egen økonomi, så er jeg sjelden ut på byen og drikker. Jeg har også en ganske nøktern forbruksprofil i forhold til klær. Det betyr at jeg sjelden kjøper nye klær, og stort sett kun når jeg trenger nytt (og av og til når jeg ser noe jeg VIRKELIG har lyst på). Jeg kjøper sko som varer (kvalitetssko), og bruker ikke sminke til daglig (fordi jeg bruker kunstig tårevæske og tåler sminke svært dårlig). Jeg går regelmessig til frisør, og jeg bruker gode hudpleieprodukter som koster litt, men såpass må man unne seg, selv om man er økonomisk bevisst.

Jeg bruker også mastercardet mitt flittig. Ikke det som jeg har gjennom banken, men et mastercard fra en hotellkjede jeg foretrekker å bruke. Hver gang jeg skal kjøpe noe som koster over 500 kr, bruker jeg dette kortet. Noen dager etter går jeg inn og overfører dette beløpet tilbake på mastercard-kontoen min, slik at jeg ikke får noen store overraskelser når månedens oppgjør kommer. Det er sjeldent mer enn et par hundre kroner å betale når efakturaen kommer, og det er fordi jeg har HBO og Spotify med månedlig trekk fra dette kortet. Denne måten å bruke et mastercard på, krever at man er ofte inn og sjekker utestående saldo på kortet, samt betaler inn etter hvert som man kjøper ting med det. Når jeg bruker kortet på denne måten, sparer jeg meg opp til 4-6 gratis hotellovernattinger pr. år. Penger spart er penger tjent.

Når det gjelder mat, er jeg flink til å bruke rester, og fryser derfor ned mat som kan brukes senere. Å investere i plastbokser med gode tette lokk i ulike størrelser som kan brukes til frysing, i mikroen til oppvarmingen og som kan vaskes i oppvaskmaskin er gull verd. Jeg er også flink til å handle inn når det er tilbud (f.eks. 40% på kylling eller kjøttdeig) og Evergood kaffe når det er på tilbud hos SPAR. Jeg tråler tilbudsavisene, og bruker notat-appen på mobilen til å skrive inn hva jeg skal handle i hvilken butikk. Jeg har også storhandel en gang i uka i stedet for å handle litt nå og litt da.

Litt vimsete kan jeg være, og har ikke alltid oversikt over hva jeg har i fryseboksen, så en gang i måneden har jeg en “razzia” for å se over hva slags ting jeg har, og hva jeg kan lage. Jeg bruker også å ha en ukemeny, der jeg sørger for å variere middagsretter, og har gjerne suppe et par ganger i uken til middag. Når det koster 9 kroner for en pakke frosne broccolitopper og 16 kroner for et par poster Maggi broccolisuppe på Lavpriskurven, blir det en svært billig middag for to suppeelskere som Arvingen og meg. Jeg lager også ofte suppe av kyllingkjøttdeig. Med en pris på ca 18 kroner pakken, og med en buljongterning, en skvett fløte og litt potet, gulrot og løk, blir dette et nydelig og ikke minst billig måltid som ikke koster skjorta, og som faktisk er laget fra bunnen av.

Og sist men ikke minst: jeg elsker jula, men jeg elsker ikke julestresset, og så økonomisk som jeg også da er, så handler jeg julegavene mine fra og med i juli til november. Julegaven til sønnen handles i desember, men han er det eneste unntaket. Når man fordeler julegavehandlingen over flere måneder, og i tillegg kjøper litt ribbe her, litt pølser og pinnekjøtt der i november og begynnelsen av desember (før lønna kommer den 12.), så er det utrolig hvor mye penger man sitter igjen med når det er halv skatt i desember. Derfor setter jeg alltid inn noen ekstra tusenlapper på sparekontoen, både i desember og i juni, når feriepenger og eventuelle skattepenger kommer inn på konto.

Det er dog ikke sikkert at alle har økonomi til å spare 3000 kroner i måneden på ei lønn, men alle kan ta grep om egen økonomi, og sørge for at man får en oversikt over det som går ut og det som kommer inn hver måned. På den måten kan kanskje færre havne i ”luksusfellen” etter hvert. Kanskje har du økonomi til å spare 1000 eller 500 i måneden? Alle monner drar. Og det er kjekt å slippe å kjøpe på kreditt, og heller ha en buffer til å kjøpe nytt når kjøleskapet eller vaskemaskina ryker. Eller hvis man får baksmell på skatten.

Hva skal jeg så bruke det jeg sparer på? En tur til utlandet i ny og ne, kanskje? Eller betale ned enda litt mer på studielånet mitt? Det smarteste man gjør med ekstra penger, er for øvrig å betale ned ekstra på lån i stedet for å spare alle pengene. Jeg gjør begge deler. Jeg har økt størrelsen på beløpet jeg betaler ned pr. måned på studielånet mitt, og så sparer jeg litt ved siden av.

Ha en flott adventstid folkens, og husk at det aldri er for sent å begynne å spare og leve litt mer økonomisk. Kanskje blir dette ditt nyttårsforsett i 2018?
Bilde: Nattanan Kanchanaprat
Share: