Browsing Category

Politikk

Religionskritisk sosialist?

Kultur og samfunn, Politikk, Religion, Sosiale medier By 30. september 2018 Tags: , , , No Comments

Det er en del folk i min omgangskrets som synes at det er merkelig at jeg kan omtale meg selv som sosialist når jeg i tillegg ofte går hardt ut i mot religioner og en del av det de står for. Jeg skal derfor prøve å klargjøre mine synspunkter i denne bloggposten.

Mange synes å tro at de av oss som kritiserer religioner bedriver hets mot religiøse mennesker når vi påpeker at deres utøvelse av religionen strider i mot menneskerettighetene. Det er en utbredt misforståelse at de av oss som f.eks. er i mot barnehijab også mener at voksne kvinner heller ikke skal få gå med dette plagget. Vi kan godt mene at plagget i seg selv er kvinneundertrykkende; noe det i mange tilfeller også er, men vi endrer ikke en praksis ved å opprettholde steile fronter og ensidig kritisere andres kultur og religion. Barnehijab er noe helt annet. Dette er en form for sosial kontroll av jenter og en seksualisering av småbarn som vi ikke bør akseptere. Akkurat det kommer jeg aldri til å endre mening om.

Mange later også til å tro at ateister er i mot religiøse plagg, og at vi ønsker å avskaffe alle klesplagg som kan minne om identifisering av religiøse mennesker, men det er også en utbredt misforståelse. De fleste skjønner vel nå at plagg som dekker for ansiktet til mennesker ikke er forenlige med det å jobbe i det offentlige, der man har behov for å identifisere seg, og således blir dette et valg man tar når man velger å ikle seg dette plagget. Nå er det et mikroskopisk lite antall kvinner i Norge som går kledd slik, så det å «hause opp» saken i den grad FrP har gjort det i løpet av dette året, er et resultat av at de sanker stemmer med sin populisme. Hva folk velger å kle seg i, er faktisk ikke andres anliggende, så lenge det ikke er til ulempe for noen. Vi må da ha andre ting å bruke fritida vår på enn å skulle kritisere klesvalgene til voksne mennesker?

Når det kommer til omskjæring av gutter, er det ingen grunn til å misforstå. En skikk som har eksistert i tusenvis av år, er ikke bare religiøst fundamentert, men også en del av mange menneskers kulturelle identitet. Det betyr ikke at man må holde slike ting ved hevd. Blir man en mindre troende muslim, katolikk eller jøde hvis man ikke får skjært av seg en del som naturlig tilhører kroppen som liten gutt? Kan man ikke vente med å gjøre dette med forsvarsløse babyer til guttene er voksne nok til å velge selv?

Mange troende innen flere religioner er faktisk allerede i ferd med å gå bort fra denne skikken, og argumenterer for at det er det man tror på som er viktigst. Ikke om man får skåret av seg en hudflik rundt kjønnsorganet. Men disse stemmene drukner i ropene fra ivrige aktivister som mener at denne endringen burde skje over natten. Forbud mot omskjæring av jenter holder heldigvis på å bre seg ut over verden. De aller fleste religiøse mennesker tilpasser seg, tro det eller ei. Vi må bare gi det litt tid. Endring må; slik jeg tidligere har skrevet om på bloggen, komme innenfra. Noen dytt utenfra kan muligens få folk til å begynne å reflektere over sin praksis, men et stort samlet press fra en front, vil sannsynligvis bare gjøre ting verre.

Tilbake i Norge kan man se at mange muslimer nå tar til motmæle, fordi de ikke ønsker å assosieres med Qasim Ali, som nå har tatt til orde for å gjeninnføre blasfemiparagrafen. De slåss om hvem som bør få ha definisjonsmakten over hva det vil si å være muslim. Heldigvis er det mange muslimer som tar til orde for at dette ikke må skje. De er så klart ikke så begeistret for at profeten deres blir hetset, men de innser samtidig at et forbud ikke er veien å gå. Men får de særlig spalteplass i de største avisene? Neppe. Hittil har jeg bare lest en artikkel om dette. Mahmoud Fahramand har også skrevet et godt tilsvar om saken.

Det mange etniske nordmenn ikke tar inn over seg, er at på samme måte som det finnes mange måter å være kristen på, så finnes det mange måter å være muslim på også. En muslim fra Syria praktiserer ikke nødvendigvis sin religion på samme måte som muslimer fra Somalia, Iran eller Pakistan, men likevel drar mange av oss alle muslimer over samme kam, og hevder at de vil «overta landet vårt, bygge moskeer på hvert eneste hjørne og steine alle som liker å spise gris og som tegner karikaturtegninger av profeten deres». Det er de som roper høyest og blir fanget opp av media som får mest oppmerksomhet. Ikke de som lever helt normale liv og blir en del av lokalsamfunnene rundt om i landet. Dette burde også media ta inn over seg, hvis de ønsker å være sitt samfunnsansvar bevisst. De skal så klart ikke fortie historier som viser det motsatte, men det hadde absolutt ikke skadet om de kunne komme med noen «gladsaker» innimellom, for å demme opp for hatet fra ytterliggående høyre i dette landet.

De siste årene har mange eks-muslimer stått frem med sien historier om hvorfor de har forlatt religionen sin. Mange av disse er blitt godt integrerte mennesker, og fremstår som gode forbilder for andre som også er i tvil om sin tilhørighet. Dessverre finnes det også en del mer radikale stemmer som har fått talerør gjennom mediene. Jeg tenker da på de som skriver for nettavisen Resett og for Human Rights Service. Fra disse kildene kommer en ensidig strøm av hatpropaganda mot muslimer som velger å holde på sin kultur og sin religion, og presset blir stadig sterkere for å få folk til å forlate religionen sin for hver dag som går. Dette bidrar ikke til en konstruktiv dialog, og heller ikke til en endring innenfra. Når presset blir så ensidig og stort fra en side, vil nok mange holde på sin måte å leve på, i stedet for å gradvis tilnærme seg en mer liberal måte å leve på. Det mange religionskritiske mennesker ikke tar inn over seg, er at de i sin kritikk, kan være med på å bidra til å radikalisere mennesker som føler at de blir presset fra alle kanter.

I disse tider florerer det også mye “fake news”. Det at uvitende nordmenn ukritisk deler hat mot andre kuturer gjennom nazistnettsteder under skalkeskjulet “jeg poster det jeg vil på facebooksiden min”, er veldig problematisk, fordi det legitimerer bruken av tvilsomme kilder, og gjør at stadig flere ser på dem som troverdige. De færreste vet hva f.eks. organisasjonen Britain first står for, og kan komme til å dele “nyheter” derfra. Det blir da desto viktigere å sjekke kildene man deler ting fra, før man poster dem.

I likhet med mange ateister bryr jeg meg svært lite om hva folk tror på, hvordan de praktiserere religionen sin (så fremt det ikke bryter med menneskerettighetene), og hvordan de kler seg, bare de er interessante mennesker som; i likhet med meg selv, ønsker å skape et samfunn der det er rom for alle, uansett hva vi tror på, eller om vi i det hele tatt tror på noe som helst. Det er svært få religiøse mennesker som har prøvd å overbevise meg om at jeg burde bli en av dem, og selv de få som har forsøkt å overbevise meg, har høflig droppet religionspraten etter en liten stund. Jeg bryr meg faktisk ikke om hva du tror på, eller om du i det hele tatt tror, bare du prøver å være et anstendig menneske. Der opplever jeg at de som er religiøse også har stor respekt for at jeg ikke tror.

Jeg er så lei av at enkelte alltid skal forsøke å sette «oss» opp i mot «dem» for å skape splid mellom mennesker, når det de burde gjøre, er å se på helt andre utfordringer som er enda større. Miljøvern, for eksempel. Hva om alle som brukte tid og krefter på å hetse muslimer, heller kunne tatt i et tak og ryddet en strand? Eller begynt å reflektere over den store mengden plastavfall som hoper seg opp i havene? Brukt kreftene sine på å jobbe for mer miljøvennlige alternativer når det kommer til eget forbruk?

Antallet mennesker som er drevet på flukt kommer ikke til å avta med det første. Man ser at det blir stadig mer uro i verden. Ikke mindre. Vi er faktisk nødt til å se lengre fremover enn til hva vi kan gjøre med flyktningestrømmen. Ikke på grunn av oss selv, men på grunn av at vi som nasjon har et ansvar for å hjelpe mennesker i nød. Det stemmer det som mange innvandringskritikere sier- at «vi ikke kan ta i mot alle som kommer og banker på døra og vil inn». Vi kan nok ikke det, men vi kan legge til rette for at de som kommer hit får en mye bedre start enn de får i dag, slik at de blir verdifulle medlemmer av samfunnet vårt. Det krever tilpasninger både fra vår og fra deres side, og det vil ikke skje knirkefritt. Gnisninger vil alltid forekomme, men da bør vi heller bruke kreftene våre på å løse disse, i stedet for å konstruere scenarioer som det mest sannsynlig ikke blir noe av.

Samtidig må vi også se på hva vi kan gjøre for å sørge for at folk slipper å flykte fra landene sine. Å slutte å produsere våpen og selge dem til land som bruker dem i krigføring, er en av løsningene. Diplomati er en annen. Hvis vi hadde brukt mer penger på nedrustning og arbeid for fred, i stedet for å gi skattelette til de rikeste i dette landet, så hadde det muligens monnet noe, men den løsningen er nok ikke noe dagens regjering kommer til å se på. De er nok alt for glade i pengene som kommer inn i statskassa (som de kan bruke på å gi skatteletter til rike bedriftseiere) til å kunne vurdere det. Som sosialist synes jeg at dette er et paradoks, all den tid vi er avhengige av hverandre for å kunne å fortsette å befolke denne lille kloden. Så hvorfor ikke heller se på hva det er som forener oss, i stedet for å poengterer hva det er som skiller oss fra hverandre?

Photo av Karim MANJRA hos Unsplash
Share:

Gruppefunksjonen på Facebook må endres!

Kultur og samfunn, Politikk, Sosiale medier By 17. mars 2018 Tags: , , , , No Comments

Den funksjonen som gjør at man kan legge til hvem som helst av vennene sine i en gruppe bør snarest fjernes av Facebook og erstattes med den måten det ble gjort tidligere; at man inviterer venner inn i grupper, og at man må takke ja eller nei til å bli med.

Hovedgrunnen til at jeg mener dette, er fordi at det den siste tiden har kommet frem at mange av medlemmene i høyreekstreme grupper på Facebook ikke selv aner at de er medlemmer, før de blir gjort oppmerksomme av det av observante venner.  Jeg har derfor sendt melding til de vennene jeg har (som jeg tviler på har slike sympatier) for å høre om de faktisk er klar over at de er meldemmer i slike grupper, og samtidig spurt spørsmålet: “Er du klar over hva denne gruppa faktisk står for?” De jeg vet har slike sympatier, har jeg slått av “følger”-funksjonen på, for å unngå at jeg ser det hatet de sprer, for jeg greier aldri å la være å ta til motmæle mot de som sprer hatretorikken til Listhaug og hennes tilhengere.

Jeg har for øvrig en del venner som er medlem av den særdeles brunbeisede siden “Slå ring om Norge”, men denne gruppen er ikke en vanlig gruppe. Den er registrert som et samfunn, og slike grupper har ikke den funksjonen at folk kan legges til mot sin vilje. De som er medlemmer av denne gruppa har selv akseptert en forespørsel eller selv valgt å melde seg inn. Problemet er bare at gruppa har endret navn. For det kan man bare gjøre i løet av et par minutter. Gruppa het tidligere “Slå ring om Sylvi”, og da var heller ikke postene i denne gruppa så veldig rasistiske, slik de er blitt den siste tiden.

Her er link til en artikkel som forklarer litt om fansen til Sylvi, og hvordan tilhengerne hennes kobles til svært ekstreme nettsamfunn.

For dere som ikke vet hva denne gruppa bidrar med i hatet mot partier på venstresiden, så har jeg limt inn en del screenshots under her, som dere kan “kose” dere med. Jeg har derfor en oppfordring til dere alle: sjekk ut hvem av vennene deres det er som er medlemmer av grupper som dette, og send dem ei melding der du spør om det kan medføre riktighet at de har slike meninger som gruppen forfekter.

Her finner du gruppa på Facebook.

 

Foto av William IvenUnsplash

Share:

Lendo oppfordrer til å kjøpe sydenturer med forbrukslån

Kultur og samfunn, Økonomi, Politikk By 3. januar 2018 No Comments

Lendo er et selskap som formidler forbrukslån, og de reklamerer med at de gratis formidler tilbud fra 15 banker hvis du søker om forbrukslån hos dem.

De har helt rett i at forbrukslån er rimeligere enn å bruke kredittkort, men nå har de virkelig tråkket i salaten: de oppmuntrer til bruk av forbrukslån for å finansiere familiens sydentur!

https://www.lendo.no/forbrukslan/koster-drommeferien-familien/

Først i denne artikkelen (les:reklamen) forteller de deg hvordan du enkelt kan spare inn på familieturen ved å bestille reise og overnatting separat, ved å booke direktefly til destinasjonen og overnatting direkte til hoteller i stedet for å gå via charterselskapene Ving, Apollo og Tui. Disse rådene er faktisk smarte. Min mor og jeg har gjort det samme flere ganger. Bare nå i sommer egner vi med å spare ca. 6000 på to personer fordi vi bestille rpå egen hånd.

Rosinen i pølsa kommer først et stykke ned på siden der det står følgende:

 

Hallo!? Man bestiller seg ikke sydentur verken med kredittkort eller forbrukslån. Har man dårlig råd, så kan man kanskje heller ta en weekend med danskebåten, eller låne seg ei hytte for ei uke. Statskog har f.eks. ganske mange flotte hytter som det er mulig å leie for en billig penge. Hvis man akkurat dette året har fryktelig lyst på en sydentur, men ikke har råd, så er det to ting som gjelder:

1) Planlegg en ferietur man har råd til hvis man føler behov for å reise bort.

2) Sett opp en spareplan, slik at man får råd til en sydentur NESTE ÅR!

At Lendo i det hele tatt foreslår et man skal ta opp forbrukslån i stedet for å vente med sydenturen til man faktisk har råd synes jeg er så langt over grensen, og så uetisk at jeg har tipset forbrukertilsynet i forhold til markedsføringen deres.

Folk med dårlig råd bør oppfordres til å spare til det de ønsker seg, ikke til å bruke flere titusener på en sydentur som skal nedbetales med forbrukslån.

 

 

Bilde av Croisy/ Pixabay

 

 

 

Share:

Valgkamp 2017

Kultur og samfunn, Politikk By 9. september 2017 Tags: , , No Comments

Jeg skal være dønn ærlig her. Jeg har nesten ikke fulgt med på det som er sendt på TV under årets valgkamp. Hvorfor, spør du kanskje? Fordi jeg har hatt mer enn nok å holde på med på hjemmebane så klart, men også i stor grad fordi jeg ganske tidlig ble lut lei av at debattantene snakker i munnen på hverandre. Hva hendte med respekten for den som har fått ordet? Hva hendte med konseptet “å vente på tur”?

Som lærer er jeg særdeles streng i forhold til at elever som ikke rekker opp hånda, ikke får ta ordet, og man får absolutt ikke snakke i munnen på hverandre eller å prøve å ta ordet fra andre som er i gang med sin replikk eller sitt innlegg. Jeg innprenter i dem at det er vanlig folkeskikk å kunne vente på tur. Også selv om man er sterkt uenig med hverandre eller føler at den andre plasserer skyld på et sted det ikke hører hjemme, så venter man likevel til det er sin tur til å ta ordet.

Det man er vitne til i TV-debatter er så langt ifra den norske folkeskikken jeg prøver å lære mine elever, at den verken er på bærtur eller på vidda. Den er faktisk så langt ute, at den er på månelanding eller på tur til Mars. Makan til oppførsel på enkelte debattanter har jeg aldri før sett på norsk TV.

Kanskje skyldes det en ekstra iver fra de rødgrønnes side i forhold til å kaste den blå-blå regjeringen, eller desperasjon fra de blå-blå som ikke ønsker at deres tid i regjering snart er over. Jeg vet ikke. Men det jeg vet er at de som leder debatten burde ha hatt mer regi på hvor mye taletid politikerne får, og at de burde utvises fra debatten hvis de stadig bryter inn i andres innlegg.

”3 strikes and you`re out” eller noe i den duren burde være regelen. Det er ikke rart at vi får politikerforakt i ”verdens beste land” når de som debatterer skal være forbilder for den oppvoksende generasjon presterer å gå i mot det (jeg håper) alle barn lærer på skolen; nemlig det å vente på tur.

Min bønn til TV-kanalene i forhold til neste gang det skal være valgsendinger må derfor være at de tar strengere regi på det som foregår. Det tror jeg både publikum og politikere hadde satt pris på. I alle fall de fra en del mindre partier som sjelden slipper til orde i slike debatter.

Godt valg folkens! Både med og uten valgsendinger på TV. 🙂

Share:

Verd hver en krone!

Kultur og samfunn, Politikk By 25. mai 2017 Tags: , , , , , No Comments

Jeg er 43 år og kronisk syk. Såpass kronisk at jeg har begynt nedtrappingen i arbeidslivet, og jobber nå i 80% stilling med 20% uførepensjon i tillegg. Veien frem mot beslutningen om å gå ned i stilling har vært lang og kronglete. Jeg vurderte i mange år fordeler opp mot ulemper, men kom til slutt frem til at jeg ønsker å ha mange flere år i arbeidslivet, og at jeg derfor burde begynne å trappe ned nå, slik at jeg ikke gikk på en skikkelig smell, og ble 50 eller 100% ufør om noen år.

De ordningene vi har i dette landet lar meg faktisk gjøre dette. Det ble ikke mange tusenlappene mindre på meg i måneden utbetalt, takket være at jeg har vært i jobb i over 20 år, og derfor får ganske mye utbetalt i den uføredelen jeg har gjennom Statens Pensjonskasse. I og med at jeg har samboer, og ikke særlig mye gjeld, sammenlignet med mange på min alder, greier jeg meg fint økonomisk. Jeg hadde sannsynligvis greid meg ganske bra om jeg ikke hadde hatt samboer også, men da hadde jeg muligens ikke hatt råd til å feriere i utlandet hvert år.

Det handler jo til syvende og sist om prioriteringer. Men jeg anser meg selv som svært heldig, sammenlignet med mange andre som havner i kategorien ufør eller delvis ufør.

Takket være de gunstige ordningene vi til nå har hatt i Norge, vil de aller fleste greie seg ganske godt, selv med uføretrygd i dag. Men nedbyggingen av de velferdsgodene fagforeningene og venstresida i norsk politikk har bygd opp gjennom de siste 100 årene gjør meg forbanna. Med en blå-blå regjering i førersetet har blant annet pensjonister fått mindre å rutte med, og ordningen med barnetillegg for uføre er fjernet. Dette til fordel for de som allerede har mer enn nok å rutte med! Og nå står sykelønnsordningen for tur igjen. Denne gangen med de unge i førersetet. Som kanskje ikke aner hva det vil si å være kronisk syk, og ha behov for sykemelding i perioder av året. Hva er greia egentlig?

Vi er blitt såpass egoistiske i dette landet, at vi først og fremst prioriterer oss selv og våre nærmeste, uten å tenke på at vi en gang i femtiden kan bli hjelpetrengende og ha behov for gode offentlige ordninger i form av pensjon, sykehusbehandling og kanskje til og med sosialstønad.

Jeg betaler skatten min med stor glede, og synes den er verd hver en krone, hvis det jeg bidrar med kan gjøre hverdagen lettere; ikke bare for meg selv og min familie, men også naboen, kollegene mine, familiene til elevene mine, innbyggerne i byen min, og faktisk hele Norge som helhet. Vi har mistet noe på veien til nasjonal rikdom, og det er evnen til å bry seg om sin neste. Egoismen i den kapitalistiske ideologien ispedd liberalistisk tenkning gjør at folk har begynt å bevege seg bort fra tanken om at vi i fellesskap bygger en nasjon som skal ta vare på alle. Ikke bare er det funksjonelt for et samfunn å ta vare på alle, inkludert de svakeste, men det er pokker ta det mest anstendige å gjøre! Nå rasler de unge i høyre- og sentrumspartiene med sablene for å kutte i sykelønna. Hva om de kunne sørget for at de som har mest betaler inn det de burde til fellesskapet?

Det anstendige hadde vært å bygge ut velferdsordningene våre (f.eks. til subsidiert tannbehandling med egenandelstak) i stedet for å gjøre de rike enda rikere på bekostning av de som allerede har minst å rutte med! Det er valg til høsten. Bruk stemmeretten din til å utgjøre en forskjell!

Share:

Grusomme meg

Kultur og samfunn, Politikk, Religion, Skepsis, Svindel By 15. april 2017 Tags: , , , , No Comments

Jeg er grusom. Jeg tilhører den gruppen av sosialister som mener at det er helt ålreit å kritisere konebankende menn som bruker religion som skalkeskjul for det de driver med. Jeg synes også at det er innafor å kritisere kvinner som oppfører seg og kler seg på bestemte måter fordi religionen deres og familien deres mener at de skal gjøre det.

Hva hendte med konseptet ”å tenke selv”?

I dette landet er det heldigvis helt ålreit å både tenke selv, og ytre seg om det man tenker og mener. I mange andre land er det dessverre ikke slik. Og mange av våre landsmenn kommer nettopp fra slike land. Spørsmålet er da: skal vi la være i kritisere deres levesett og religion bare fordi de er ”stakkarer” som kommer fra underprivilegerte land? Skal vi la være å kritisere muslimer bare fordi de er flyktninger? Kan vi ikke kritisere religion uten å bli sett på som ”slemme”?

Ingen reagerer hvis FrP`ere kritiserer asylsøkere og flytninger, men hvis en SV`er gjør det samme; da blir folk sjokkerte! Jeg er ikke i mot at vi skal ta i mot både asylsøkere og flyktninger. Vi er nordmenn og vi er stolte av å være rause. Det finnes ingen grunner til å kritisere hardtarbeidende flyktninger som ønsker en fremtid i Norge, og som tilpasser seg våre normer og regler. Men de som ikke ønsker å tilpasse seg, og som mener at norsk lov er underordnet religionen de betror seg til, er vi faktisk nødt til å kritisere.

Vi må kritisere nordmenn som mener at religionen eller ideologien deres (trumfer norsk lov; f.eks ”frimenn” som mener at de ikke trenger å underordne seg norsk lov fordi de har levert fra seg passet sitt, og således ikke regner seg selv som innbyggere i dette landet). Alt som truer demokratiet i Norge, og som oppfordrer til å bryte norsk lov må bekjempes med ord. Troll sprekker i dagslys. Vi må kritisere for å få satt søkelyset på ukultur som ikke er forenlig med demokrati og den likestillingen vi ønsker.

Det må være lov å kritisere islam for måten den blir brukt på for å rettferdiggjøre overgrep mot hele samfunn, kvinner og barn. Det må være lov å kritisere islam også for et innhold som gjør at IS appellerer til unge menn og kvinner, slik at militant islam får stadig mer fotfeste i verden. Man må kunne kritisere de som mener at vaksiner er farlige og som bedriver skremselspropaganda, når konsekvensen av propagandaen er at tuberkulose og meslinger igjen begynner å få fotfeste i Europa, og derfor også truer Norge.

Det må også være lov å kritisere pinsevenner og misjonsmiljøene for de overgrep som der blir begått mot kvinner og barn, for i mange slike miljøer skal kvinner tie i forsamlinger, de skal helst gå i skjørt, ha langt hår i flette, å danse er en synd, og det bedrives gjerne demonutdriving; til og med på barn. De får også lov til å late som at håndspåleggelse og bønn er helbredende, og mange med alvorlige sykdommer lener seg til håpet om å bli friske gjennom slike metoder, heller enn å søke legehjelp. I likhet med mange av alternativmiljøene i Norge må også kristne miljøer ta noe av skylda for at folk velger healing foran tradisjonell medisin.

Det at jeg er SV`er gjør at mange reagerer på at jeg kritiserer ”svake grupper” i samfunnet. Men det er faktisk ikke f.eks. muslimer som gruppe jeg kritiserer. Det er de som bruker ideologien sin til å skremme og manipulere andre jeg kritiserer. Den gjengse muslim som ber fredagsbønnen sin i en helt ordinær moske ser jeg ingen grunn til å kritisere, men de som oppmuntrer og sørger for verving til IS, og som mener at kvinner skal kle seg som spøkelseskladden har jeg dessverre ikke sansen for, og derfor forbeholder jeg meg retten til å kritisere dem uansett hvor lenge de har bodd i landet, og hva slags bakgrunn de kommer fra. Den gjengse kristne har heller ingen ting å frykte fra ”pennen min”, men de som våger å true barn til taushet med pryl og psykisk terror i Jesu navn får gjennomgå.

Jeg tror ikke at det norske samfunnet trues av at vi får oppleve flere kulturer i en blanding av vår egen. Jeg ser faktisk på det som noe positivt. Vi er alle ett folk. Fremtiden vår avhenger av at vi greier å samarbeide både på tvers av landegrenser, kultur og religion. Men de elementene som hindrer en slik utvikling og et slikt samarbeid er vi nødt til å kvitte oss med. De må ikke å overtaket, og de må ikke få styre utviklingen i en retning som hindrer for frihet, demokrati og rettferdighet.

Hvis ingen tør å kritisere etablerte regler og doktriner; hvordan skal vi ellers greie å endre samfunnet til det bedre uansett hvilket politisk ståsted vi har?

 

Share:

8.mars

Kultur og samfunn, Politikk By 6. mars 2017 Tags: , , No Comments

Vi har likestilling i Norge. Har vi ikke? Like muligheter for alle kvinner og menn … eller?

Jeg vil påstå (uten at jeg har alle tall på bordet) at vi i alle fall er et av de landene i verden som er best på likestilling. Men likevel har vi en vei å gå. Hvorfor?

  1. Fordi mange kvinner ender opp uten hjem og eiendeler når de inngår samboerskap med allerede etablerte menn. Når bruddet er et faktum sitter de igjen med svarteper, med mindre de har tatt vare på alt av kvitteringer for varekjøp siden de flyttet inn. Det er dessverre ofte slik at kvinner gjerne deler på utgiftene med menn, men mennene som eier hus og gjerne hytte sørger for at det fremdeles er de som betaler for dette, mens kvinnene gjerne er de som betaler en husleie til mannen, eller sørger for å betale løpende utgifter som mat, klær og strøm. Det er ikke spesielt lurt. Det kan du lese mer om her.
  1. Fordi kvinner fremdeles tjener dårligere enn menn med tilsvarende utdanning, og fordi kvinneyrker oftere er lavtlønnede, sammenlignet med de typiske mannsyrkene.
  1. Fordi vi ikke greier å integrere innvandrerkvinner, slik at de får en høyere grad av yrkesdeltagelse gjennom utdanning eller yrkespraksis, som igjen fører til at de får jobb. Integrering er nøkkelen til utdanning og yrkesdeltagelse. Kanskje burde Listhaug ha gitt UDI oppdraget med å sette i verk integreringstiltak som vi vet fungerer, i stedet for å kikke gjennom gamle asylsaker for å få sendt ut de som allerede er godt integrerte, har slått rot, og dannet familier her?
  1. Sist men ikke minst fordi det fremdeles er en overvekt av menn som voldtar kvinner, menn som banker kvinner, og menn som dreper kvinner. Noe må gjøres. Det må jobbes for å bevisstgjøre vår oppvoksende generasjon av gutter og menn i forhold til kjønnsroller og kjønnsrollemønster. Jeg har ikke svaret på hvordan det kan gjøres, men jeg tror muligens at flere gode mannlige forbilder kan være en løsning. Flere menn i barnehager og grunnskolen, og flere menn som står frem og sier at ”et nei er et nei”.
    Både med og uten klær på.

 

           Ha en flott 8.marsfeiring enten du er han, hun eller hen!

Bildet er tatt av Samantha Broxton

Share:

Godt valg i september!

Kultur og samfunn, Politikk, Religion, Skepsis, Svindel By 3. mars 2017 Tags: , , , , , , No Comments

Denne uka har vi kunnet lese i norske aviser at ledende politikere fra regjeringen deltar på Oslo Symposium, som er en slags kristen gladcamp for homohatere og barnemishandlere*.

Blant de som har vært/ skal på talerstolen er “vår alles kjære” Sylvi Listhaug, Mazyar Keshvari, Torbjørn Røe Isaksen, Carl I. Hagen, Knut Arild Hareide og en rekke andre mer eller mindre kjente politikere fra KrF. Jeg gremmes. Og skjemmes på Høyre, FrP og KrF sine vegne. Ikke nok med at de skal delta sammen med Listhaug-kompisen Jan Hanvold som årlig lurer millioner ut av minstepensjonister og uføre, men Mike Huckabee skal også delta. Han er som kjent både abortmotstander, homofob og våpenforkjemper. Sistnevnte skal for øvrig motta Kåre Kristiansens minnepris fordi han er en skikkelig israelvenn. Listhaug har også tidligere fått kritikk for å ha deltatt på arrangementet “Jesus Helbreder i dag” sammen med Guillermo Maldonado (han er ingen fotballspiller, selv om det høres slik ut) i regi av Hanvold sitt firma Visjon Norge i 2016. Maldonado driver blant annet med djevelutdrivelse og helbredelse. Det er med andre ord en ordentlig flott gjeng våre regjeringspolitikere omgir seg med.

Røe Isaksen har i dag, fredag, snakket om mobbing på symposiet. Og det er jo flott. For hvis det virkelig er noe som skaper mobbing, så er det homofobi og rasisme. Det blir temmelig dobbeltmoralsk og hyklersk å skulle delta sammen med innvandringsmotstandere (som mener at asylsøkere er lykkejegere som forventer at de skal bæres inn i Norge på gullstol), abortmotstandere og homofobe når man skal snakke om mobbing, når en vet at transpersoner og homofile fremdeles blir grovt forskjellbehandlet, mobbet og diskriminert i Norge anno 2017. Det kunne Røe Isaksen spart seg for.

Politikerne som deltar har allerede fått reaksjoner på dette, men selv om jeg skjemmes (og sannsynlig ville ha meldt meg ut av Høyre på grunn av Røe Isaksens engasjement), så er det egentlig ganske flott at de deltar, siden det er valgår. Her får folk virkelig se og høre hyklerne i aksjon.

Godt valg i september, folkens!

*Djevelutdrivelse av barn (og voksne) er barnemishandling og overgrep i mine øyne.

Share:

Merete Hodne 2

Kultur og samfunn, Politikk, Religion By 18. februar 2017 Tags: , No Comments

Malika Bayan har lagt ut bilder av seg selv der hun ikke bruker hijab. Nå mener folk at Hodne-saken som skal opp i høyesterett må avvises, eller at Hodne må bli frikjent.

Det er bare et problem med dette: Hodne har gjort noe som helt opplagt er diskriminerende. Hun kan ikke frikjennes for det, selv om det hun diskriminerte for ikke lenger er en del av det den fornærmede i saken bruker som klesplagg i dag. Hvis en restauranteier ikke vil slippe meg inn fordi jeg har på meg turban fordi jeg er sikh, kan det ikke være slik at vedkommende plutselig skal frikjennes hvis jeg finner ut at sikhisme ikke er min greie og halvannet år senere tar turbanen av meg. Det er dessverre ikke slik samfunnet kan eller skal fungere.

Sik jeg har skrevet tidligere på bloggen min, vil en eventuell frifinnelse av Hodne måtte føre til at det åpnes opp for diskriminering av alle mulige ting vi ikke liker her til lands, og vi vil da ende opp med å få et samfunn som er litt vel likt et visst Europeisk land og det som foregikk der på 30- og 40-tallet. Det kan ikke bli slik at bedriftseiere i Norge skal kunne nekte folk service hvis de har på seg en klesdrakt  eller et hodeplagg som er religiøst betinget, eller hvis de er homofile eller hakket brunere i huden enn den gjengse nordmann.

Merete Hodne kommer til å bli dømt for det hun gjorde i 2015. Hvis hun ikke blir det, vil vi måtte foreta en lovendring der det står at diskriminering på grunnlag av religion er lov, siden en høyesterettsdom vil sette presedens for hva som videre vil være lov. Det kommer garantert ikke til å skje.
Bilde av Gerd Altmann

Share:

Om kildekritikk

Kultur og samfunn, Politikk, Skepsis By 16. februar 2017 Tags: , , , No Comments

Det snakkes en del om kildekritikk for tiden. En stor del av årsaken til dette ligger i begrepene ”falske nyheter” og ”alternative fakta” som man stadig hører om. Tidligere kunne man stole på at det man leste i aviser; både i papirversjon og på nett ville fortelle deg sannheten. I alle fall sannheten slik journalisten oppfattet den. Nå til dags blir vi bombardert med både fakta og alternative fakta. Ting vi i årevis hadde trodd, og som er etablerte sannheter blir stadig utfordret av folk som sier at de er skeptiske til at det er slik ting henger sammen. Klimadebatten er et eksempel på dette. Selv om majoriteten av forskere på dette feltet er enige om at klimaendringene vi nå ser er menneskeskapte, finnes det alltid noen som får oss til å tvile på dette. For eksempel Karl Ivar Hagen. De aller fleste vil; stilt overfor alternativene mellom en klimaforsker og en politiker, tro på klimaforskeren. I dette tilfellet Bjørn Hallvard Samset, som er en meget godt utdannet og troverdig forsker på området. Men svært mange lar seg altså i stedet lede av “vår alles kjære” og svært joviale Karl Ivar i stedet. Mange betegner den tiden vi nå lever i som ”postfaktuell”. Hvordan kom vi hit? Og ikke minst: hvorfor?

Fakta, som egentlig er en sannhet man får via observasjon eller erfaring, er blitt gjenstand for tvil. Det blir altså nå, mer enn tidligere sådd tvil i forhold til om fakta egentlig er fakta. Dette er en skummel utvikling. Jeg tviler også på at den er ønsket av majoriteten av verdens befolkning, men den er veldig ønsket av de som prøver å skape uroligheter og som ønsker å utøve sin påvirkningskraft for å endre verden til å bli mer fiendtlig innstilt mot blant annet innvandrere og entiske minoriteter.

Det kan virke som at de eldste i samfunnet ikke er godt nok utrustet til å skille mellom falske nyheter og alternative fakta. Grunnen til at jeg tror at dette kan være tilfelle, er fordi slike nyheter som oftest deles av de som tilhører foreldregenerasjonen min på Facebook. Her om dagen delte et nært familiemedlem et videoklipp av en svensk ”tjej” som i fullt alvor mener at den svenske regjeringen hjernevasker folk, og at sveriges innbyggere er gisler i sitt eget land. Hun mener at man bør styrte regjeringen og sette inn en midlertidig regjering som skal ordne opp alle problemene som innvandrere og asylsøkere har forårsaket de siste årene. Videoen har i skrivende stund 126.000 visninger og er delt over 1400 ganger.

Damen i videoen er med i det nystiftede partiet ”Folkets rätt 201”. Partiet har tilknytning til Sverigedemokraterna (eks-medlemmer) og Nordfront, og springer ut fra en rekke demonstrasjoner arrangert av “Folkets demonstration”, der folk fra det høyreekstreme miljøet ofte holder taler. Her kan du se videoen hun har publisert. Det er ganske drøye påstander som blir fremsagt her. :

Den svenske avisen EXPO skriver i en artikkel fra november 2016:
”Flera talare har uttryckt sympati och förståelse för gärningsmän bakom attentat mot flyktingboenden andra har drivit tesen att det pågår ett folkmord mot svenskar.

En av de återkommande talarna på Folkets demonstration är den tidigare SD-politikern Hans Erling Jensen. Han uppmärksammades redan under sin tid inom Sverigedemokraterna för våldsuppmaningar mot muslimer. Bland annat skrev han 2012 på sin Facebooksida att “Muslimer bör sändas hem till muslimistan eller så bör de slås ihjäl!”.”

Det er skremmende at helt ”vanlige” mennesker kan få seg til å legge ut slike videoer uten å være kritiske til avsenderen. Når mange nok sprer et slikt tankegods via sosiale medier, er det klart at slike ideer brer om seg. Hvis du er en smule innvandringskritisk, vil videoen ved første gjennomsyn virke noenlunde fornuftig, men når man tenker på at dette ikke er en vanlig ”tjej” fra Skåne i Sverige som har lagt ut dette, men at det faktisk er en av grunnleggerne av et nytt nasjonalistisk parti i Sverige, blir konteksten og derfor også budskapet noe helt annet. Dette ser vi som gjennom årelang erfaring med internett, og som er vant til å være skeptiske til budskap som blir postet i sosiale medier, men de som er nye i sin befatning med internett og sosiale medier (unge og eldre) ser ikke dette, og det er fryktelig skummelt. De bidrar derfor til å underbygge troen på at all innvandring er et onde, at myndighetene ikke vil ditt beste og at man bør slutte opp om det tankegodset som spres via sosiale medier.

Hva om den som hadde fremsagt budskapet i videoen var en liten, kortklippet og mørkhåret mann med en liten mørk bart midt på leppa? Hadde den blitt delt av like mange da? Neppe.

Denne utviklingen er skremmende. Når politikere fra talerstolen sympatiserer med gjerningsmenn som tenner på asylmottak har man krysset en grense som hittil har vært retningsgivende for samfunnsdebatten. Man kan få vondt i magen av mindre.

Hva blir så det neste?

 

Share: