Mr. Hyde

Kultur og samfunn By 13. august 2016 No Comments

Som indoktrinert kommunistdatter født tidlig på 70-tallet, og rettroende medlem av et parti på venstresiden har jeg i ganske mange år trodd at det jeg vet og det jeg mener må være det eneste rette; ”det finnes ingen annen vei enn sosialismen, og Karl Marx er gud.” Heldigvis har jeg hatt venner i det virkelige liv, samboeren min, samt veldig ålreite nettvenner som har sagt i fra når jeg har begynt å bli litt vel ”rettroende” i måten min å diskutere på, både i det virkelige liv og på nett, og jekket meg ned et par hakk. Jeg har hatt veldig godt av å ha slike venner. Vi trenger venner som sier i fra. Men ikke alle har slike venner. Dessverre.

Jeg er nok blitt hakket mer reflektert enn da jeg var ung på 80-tallet. Jeg er nok også hakket mer reflektert som 40 og noe, enn som 30 og noe, selv om jeg fremdeles er sosialist på min hals, og mener at vi skal dele godene, fordi det er det riktige å gjøre. Har man nok og kanskje litt mer enn nok, så deler man med andre. Dette lærer vi fremdeles barna våre, gjør vi ikke? Hva er de som gjør at de vokser opp til å bli grådige kapitalister der det eneste viktige er å tjene stadig mer penger som de kan sylte ned i utenlandske banker? Og hva er det som får gullungene våre til å begynne å mobbe andre, og skjelle dem ut for tingene de gjør eller sier, selv om det kanskje egentlig var en filleting? Dette skjer akkurat nå med barna våre. Både i det virkelige liv og på nett. Ligger det i dem selv, eller har de kanskje lært det et sted?

”Små gryter har også ører”, sies det. Jeg elsker sånne små visdomsord. Det er ofte mye sannhet i dem. Det vi voksne diskuterer oss i mellom, enten det er rundt middagsbordet eller i sofaen mens nyhetene står på, skal du være bombesikker på at både de minste småtassene og de som er større får med seg. ”Eplet faller ikke langt fra stammen” heter det. Er du en reinspikka rasist som sitter og kommenterer hudfarge eller etnisitet i samme slengen som at du nevner at disse folka er dumme, skal du bite deg i nesen på at det blir fanget opp av den yngre garde, og vil farge deres syn på andre mennesker og omgivelsene sine videre i livet.

Vi hater andre i kommentarfeltene, og vi hater hjemme når vi tror at ingen hører på …

Derfor vil også ”selvgjort er velgjort” stemme bra her. Du produserer selv små versjoner av deg selv. De blir slik du former dem. Kanskje er det din sønn eller datter som blir det verste ”trollet” i kommentarfeltene på nett. Fordi de er tutet fulle av feilaktig informasjon om hva innvandrere i Norge får av velferdsgoder, eller at barnevernet er et korrupt system der barnemishandlere og sadister jobber fordi de ønsker å ta velfungerende barn bort fra sine velfungerende foreldre? Eller at de har fått hørt at det er ”disse sosialistsvina” som fortjener å bli voldtatt fordi de har sluppet inn alt for mange ”jævla muslimer” i det flotte landet vårt.

Det er fint å ha noen å skylde på. Ikke sant? Det er godt man kan ha noen å hate. Ja? Fint å spre dette hatet også, kanskje? Til den oppvoksende generasjon? Slik at vi kan få det så bra her i det flotte fine blendahvite landet vårt? Slik at den oppvoksende generasjonen kan sørge for at de som er annerledes blir fordrevet fra landet vårt. Noen må jo etter hvert greie å gjøre jobben når Listhaug ikke er i stand til det. Den tøffe retorikken blir dessverre bare tøffere mens tiden flyr og svært få reflekterer over det som skjer.

Er du verdens mest omgjengelige mens andre familiemedlemmer, venner og kolleger er i nærheten, men et troll hjemme, så må du regne med at det vil ha konsekvenser for hvordan barna dine oppfatter at det er ålreit å være. De ser ikke hvordan du er på jobb, eller hvordan du fungerer ute blant venner. De ser dessverre alt for ofte hvordan du er når andre som kunne ha sagt fra om oppførselen din ikke er der. De ser Mr. Hyde*.

Denne dualiteten i oss mennesker var kanskje ikke så synlig på nett før Facebook. Twitter m.fl. og kommentarfeltenes tid. Vi har sett dette i Hemsedalsaken nå nylig. Mennesker som oppfattes som jordnære og fornuftige skriver om temmelig bestialske ting de mener burde skje med både voldtektsmennene og meddommerne i saken. Bilder og navn av både de tiltalte, samt meddommerne blir delt i rekordfart på Facebook og andre medier, og bidrar til at både voldtektsmennene og meddommernes familier blir involvert. Dette kan da umulig være greit? Hva er det som gjør at helt normalt oppegående voksne mennesker får seg til å gjøre slikt? Jeg har sannsynligvis ikke hele forklaringen, men vet av egen erfaring at distansen mellom deg som budbringer og de som er mottakere av budskapet har noe å si for hvor tøff du tør å være i diskusjoner. Dess større distansen er mellom sender og mottaker av budskapet, dess tøffere tør vi å bli. Er man anonym blir man tøffere enn toget. Dessverre.

* The Strange Case of Dr Jekyll and Mr. Hyde er en roman skrevet av Robert Louis Stevenson, der hovedpersonen blir en helt annen og temmelig grusom versjon av seg selv når han inntar et serum.

 

Share:

Tilhørighet?

Kultur og samfunn, Religion By 6. august 2016 Tags: , , No Comments

Som små maur strømmer nordmenn til Spanias feriebyer langs solkysten hver vår, og mener i fullt alvor at det er helt ålreit å bo i Spania i 20 uten å kunne snakke spansk. Dessuten burde spanjolene heller lære seg norsk, siden nordmenn bidrar MYE til økonomien i dette landet. Nordmenn nekter altså å tilpasse seg det spanske samfunnet, og mener at det er det spanske samfunnet som skal tilpasse seg dem og deres kultur.

Begynner dette å ligne på noe vi har hørt før? Noe som vi kan kjenne igjen her hjemme? Ja …. Bare vent litt. Det ligger lagret et sted bak burkini- og niqabdebatten et sted.

DER var det! Det handler så klart om det flerkulturelle Norge (og verden) og hvordan minoriteter ikke ønsker å tilpasse seg det samfunnet de egentlig er en del av, eller burde være en del av. I denne debatten ligger det en kjerne som handler om identitet.

Aftenposten hadde for litt siden en artikkel om at den norske kirken mister medlemmer til de mer karismatiske kristne menighetene som f.eks Pinsevennene og frikirkene. De som har det så kjekt og spiller høy musikk, driver ut djevelen fra norske barn, henter inn pastorer som kan få lik til å våkne igjen og bli skvett levende, og har bønn og sånn, slik at naboene klager.  Disse gladkristne menighetene har funnet opp kruttet på nytt. De nekter å følge etter kirken, fordi homofili er en synd, og kvinner skal aller helst adlyde mannen og sørge for at huset er reint, i stedet for å bedrive sånne skumle ting som å bli prest. Eller delta i noen som helst viktige beslutninger på organisatorisk nivå. Det er jo så klart mannen som bestemmer. Noe annet ville vært uhørt i slike kretser.

Samtidig ønsker plutselig mange kvinnelige muslimer å stadig dekke seg mer til. Fordi det er faktisk de selv som ønsker det, altså. Jentene i 3.klasse ønsker å gå med hijab og burkini. Det er så klart de selv som mener at det er viktig. For da kommer ikke guttene til å tafse på dem. Mener de. Eller er det kanskje foreldrene som mener dette? Spiller ingen rolle. Vi opplever at stadig flere dekker seg til eller blir tildekket okke som.

Stadig flere jøder blir mer jødisk enn foreldre- og besteforeldregenerasjonen sin. Det er de yngre mennene som blir mer konservative, og nå vil de ikke sitte ved siden av ukjente kvinner på fly lenger, heller. Det er jo så farlig (Hoho: jentelus!!!  Iiiiik!!!) … Da får de enten kjøpe seg et privatfly eller booke alle tre setene på en rekke for seg selv da? Hvor vanskelig kan det være, liksom?

Vi ser altså tendenser til at unge religiøse mennesker uansett religion stadig blir mer konservative og krever at samfunnet skal tilpasse seg dem, og ikke omvendt. Det jeg skriver nå blir ren synsing, men jeg TROR at dette er fordi verden i dag er for kaotisk for mange. Vi utsettes for påvirkning fra så mange hold, at verden blir for komplisert for oss. For å motvirke dette, finner en del av oss ut at de vil tilbake til røttene innen den religionen de tilhører, for å finne fellesskap i en liten gruppe som har de samme synspunktene og verdiene som dem selv.

Dette kan forklare hvorfor jøder plutselig mener at jenter ikke skal sykle, at kristne melder seg ut av kirken fordi de mener at homofili er en styggedom og at gud mener st homofile ikke kan gifte seg, at de kler på seg og dekker seg til for å vise at de er bedre muslimer enn de andre som ikke dekker seg til, og hvorfor nordmenn som bor i Spania nekter å lære seg spansk og ikke har spanske venner. Det handler om identitet og tilhørighet. Ikke nødvendigvis at de er blitt så mye mer religiøse (eller norske).

  • Er du fremdeles nordmann hvis du lærer deg spansk og får spanske venner?
  • Er du fremdeles muslim hvis du går uten hijab?
  • Kan du være kristen når du går bort fra mye av det som står i bibelen?
  • Er du jødisk nok hvis du er mann og sitter ved siden av en kvinne du ikke kjenner?

I sekulariseringens tidsalder velger altså mange å ikke ri på den bølgen som kommer for å bidra til at samfunnet vårt blir mer tolerant, åpent og inkluderende. Fordi tro og det “å høre til” blir viktigere enn å tilpasse seg. Det er faktisk ikke så rart, hvis en ser på det sånn rent sosiologisk. Mennesker er flokkdyr. Vi har behov for å tilhøre en gruppe mennesker som enten er familien vår, venner eller en gruppe mennesker med samme interesser/tro som oss selv.

Det er viktig for oss å føle tilhørighet. Det er viktig for oss å være en del av noe større. Men er det samfunnsmessig nyttig at vi ofrer vår vilje og evne til kritisk tenkning, omsorg og respekt for andre fordi “min gud” (den eneste guden som er virkelig. Alle de andre gudene er ikke det. Kun min.) blir viktigere? Er det ikke mulig å få til begge deler? Må det være enten/ eller? Jeg kjenner til mange som faktisk greier dette uten å føle at de ofrer sin egen integritet for å få det til. Det handler nok først og fremst om vilje. Tror jeg.

Jeg har ikke nødvendigvis fasiten. Det er mye bra som følger med det å tro på en eller flere guder. Det er også mye bra som følger med det å ikke tro på noen guder (selv om mange jeg kjenner som er kristne mener at det ikke er mulig, og at gudstroen deres er det eneste som gjør at de greier å være gode mennesker) og heller tro på at mennesker er i stand til å ta gode valg til det beste for både seg selv og samfunnet som helhet. Jeg tror dessverre ikke på at samfunnet blir bedre av at enkelte grupper velger å distansere seg og lage et samfunn som består av “oss” og “dem”. Hvorfor kan vi ikke alle bare leke sammen og ha det gøy?

 

Share:

Magisk?

Skepsis By 24. juli 2016 Tags: , , No Comments

Dere har alle sett dem, ikke sant? Disse halvsides annonsene i Dagbladet og andre aviser i landet som reklamerer med klarsynte spådamer som både kan snakke med døde og gjøre deg frisk hvis du bare ringer et telefonnummer som koster deg 36,90 kr pr. minutt? Ikke nok med at minuttprisen langt overskrider det beløpet du må betale for å benytte deg av tjeneste til 1881, men de skal ha et fakturagebyr på 49 kroner i tillegg. Jeg tør påstå at du hadde fått bedre råd av en av kundebehandlerne på 1881 hvis du hadde ringt dit. Billigere hadde det også blitt.

Jeg er helt klart skeptisk. Jeg er så skeptisk at min bestemor hadde vridd seg i graven hvis hun hadde visst om alt jeg kritiserer og finner ut av. Jeg sjekket derfor ut hjemmesiden til magic.no som disse spådamene er tilknyttet, og fant ut ganske mye da jeg begynte å grave litt. For eksempel at:

  • Det kan se ut som at det er Henning Hai Lee Yangs side, men den drives av et selskap som heter Elling AS.
  • Elling AS eies av Kjell Ove Kvalheim
  • Kjell Ove Kvalheim eier og er daglig leder av tre andre selskap: Faktis AS, Zentio AS og Kontura AS. Magic Circle er registrert som firma på Proff.no, men der står det at juridisk navn er Zentio AS.
  • I tillegg til å håve inn millionbeløp på dette nettstedet med spådamer og klarsynte, driver Zentio stort innenfor salg av barberhøvler til både kvinner og menn, overraskelsespakker til hunder, vaskepulver som rives av i strimler og løser seg opp selv, samt fotprodukter. Alt dette via prøvepakker som folk tror er gratis, men som det viser seg er automatiske abonnement etter at du har mottatt pakken. Dette kommer selvsagt som en overraskelse på de som ikke har lest det med liten skrift under skjemaet man skal fylle ut for å få prøvepakken; noe mange ikke gidder å lese, fordi de tror de får noe gratis. Ergo tjener Kvalheim masse penger på at folk ikke er i stand til å lese. Og det er jo flott! Regnskapstallene viser at han tjener svært godt på alt han driver med.
AlvaBildet er hentet fra Dagbladet.

Men tilbake til det med nettstedet magic.no: det jeg sliter med å forstå er hvorfor folk er villige til å betale på tusenvis av kroner for å få et tilpasset horoskop (altså en slags profil av hvordan du egentlig er, eller burde være ut fra når og hvor du er født og sånn) fra  personer som mener at de kan forutse ting som skal skje i fremtiden eller tror de kan snakke med døde slektinger av deg.

Hva er det med oss mennesker som gjør at vi tror at andre, svært spesielt utvalgte er i stand til å ha kontakt med de døde? Hvorfor tror vi at det finnes mennesker som kan se inn i fremtiden? Jeg tenker som så at hvis de kan se inn i fremtiden; hvorfor må de være tilknyttet et firma som Zentio for å tjene til livets opphold? Kan de ikke bare levere en lottokupong og leve lykkelig alle sine dager? Og de som kan ”se og snakke” med døde; hvorfor er alt så vagt når de forklarer hvem de ”snakker” med? De kan fortelle at “han har lyst hår, er ganske lang og ser litt trist ut.” Hvorfor kan ikke dauingene bare si navnet sitt, og bli ferdig med det? Kanskje fordi det de driver med er reinspikka humbug, og fordi ingen kan si noe om fremtiden (siden den stadig er i endring ut fra de valgene vi tar)? Kanskje fordi døde mennesker faktisk er døde og ikke har hjerneaktivitet lenger, og derfor ikke kan pønske ut noe å snakke med de levende om uansett hvor hardt de prøver?

Og de som mener at de kan kurere andre for sykdommer bare via å tenke på dem når de snakker i telefonen; hvorfor tar de ikke en test for å bevise det de kan, og deretter; når healing er allment akseptert og støttes opp av legestanden (som mest sannsynlig sammen med legeindustrien kommer til å minke drastisk når healerne tar over jobbene deres) lager egne klinikker der folk kan komme for å bli friske. Hadde ikke det vært fantastisk? Det tror jeg at jeg hadde kommet til å gjøre hvis jeg hadde sånne superevner og kunne kurere folk med ulike lidelser. Bevist for forskere at det jeg kunne faktisk funket (gjennom forsøk og tester) og deretter laget meg en klinikk der jeg kunne ta like mye penger av folk som legene, og brukt evnene mine til å gjøre folk friske. I stedet for å sitte i telefonen og gjøre det samme. For 37 kroner minuttet. Og 49 kroner i fakturagebyr.

Men, hei! Vet vi om noen som er blitt friske etter å ha snakket med noen av disse ”healerne” på telefon? Kan vedkommende som er blitt kurert for noe ta kontakt med meg, slik at vi kan få verifisert at historien deres er sann? Da mener jeg altså at vedkommende beviselig (etter undersøkelse av lege) har hatt en tilstand som vedkommende nå er kurert for, og det uten hjelp fra legestanden eller legemidler fra farmasøytiske selskaper. Det hadde vært noe det! Ta kontakt, så fikser vi dette! Tror du at noen noensinne kommer til å ta kontakt med meg for å bevise dette? Neppe. Hvorfor det, tenker du kanskje på etter å ha vurdert svaret ditt. Kanskje fordi at hvis noen noensinne hadde blitt kurert av en healer, så hadde det blitt slått opp i alle verdens aviser som en medisinsk sensasjon? Man skal så klart ikke undervurdere placeboeffekten. Kroppen har det med å kunne ordne opp selv i visse tilfeller, men jeg tror kanskje ikke at den kan kurere folk fra MS, langt fremskreden kreft eller alzheimers.

I stedet for lykkelige historier får vi stadig vekk servert slike historier i media: om desperate mennesker som er lurt til å betale i dyre dommer for å bli friske. Når folk stirrer døden i hvitøyet er jeg sikker på at de vil prøve det meste for å få en sjanse til å bli friske igjen. Jeg har hørt om folk som verken er spesielt troende eller har en hang til alternativ behandling som har prøvd masse forskjellig for å bli friske. Å være dødssyk gjør nok noe med deg. Du blir desperat og kanskje ukritisk til det du prøver. Derfor finnes det også mennesker som kynisk prøver å utnytte dødssyke ved å tilby sine tjenester. Eier de ikke skam!? En ting er at syke og desperate mennesker selv tar initiativ til å prøve ut ting som kanskje kan hjelpe, men når de blir kontaktet av useriøse aktører som henger seg på som blodigler for å forsøke å tjene penger på elendigheten deres, da er begeret fullt for min del. I sin søken etter kurer for sykdommer, møter også desperate mennesker mye rart på markedet.

Når skal folk skjønne at dette bare er humbug? At det finnes mennesker som er villige til å utgi seg for å kunne snakke med døde, se fremtiden din og kurere sykdommer ved hjelp av ”alternative metoder”. Hvis de hadde fungert, så hadde de faktisk ikke vært alternative. Da hadde de vært en del av det ordinære helsevesenet. Tenk på det neste gang du vurderer å bruke en liten formue på å få noen til å formidle kontakt med Gammeltante Helga for å finne ut hvor hun gjemte smykkene sine før hun døde. Eller vurderer å betale noen for å få vite om du skal velge Hans eller Harald. Bruk heller magefølelsen din, du. Eller ring 1881. De har garantert like mye peiling på fremtiden som de menneskene det koster 37 kroner minutter å snakke med. Pluss fakturagebyret på 49 kroner.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Share:

Segregering og tildekking

Kultur og samfunn, Religion By 19. juli 2016 Tags: , No Comments

Det er åpenbart blitt et problem at unge menn fra muslimske land samles og omringer jenter, for så å tafse på dem. Det er blitt et såpass stort problem at enkelte festivaler ønsker å lage egne soner for kvinner, slik at de kan føle seg trygge. Tyske myndigheter har spekulert på det samme; å lage egne togvogner for kvinner, slik at vi skal slippe å få uønsket oppmerksomhet fra menn. India og Thailand har allerede innført dette tiltaket. Hva er det med disse folkene som mener at ting blir bedre hvis vi bare separerer menn fra kvinner i det offentlige rom?

Mahmoud Fahramand har skrevet et glimrende innlegg om dette på bloggen sin. Han skriver blant annet: “Vi kan ikke tillate at skandinaviske kvinner skal holdes ansvarlige for at vi menn med opphav fra muslimske land skal kontrollere våre seksuelle lyster. Kjønnssegregering og tildekking er ikke en løsning for noe som helst. Det er en del av problemet. Kjønnsapartheid i muslimske land er en del av forklaringen. Det var nettopp dette som var utgangspunktet for den type overgrep vi dag er vitne til i Sverige og andre steder i Europa. Det startet i Egypt i 2005 da seksuelle overgrep aktivt og systematisk ble brukt for å skremme kvinner til ikke å delta i blant annet politiske protester. Vi vil ikke ha det slik her.”

Er det jentene selv eller foreldrene som mener at de skal bruke burkini når de har svømmetimer? Tror nordmenn at alle muslimske kvinner synes det er stas å ikle seg “kondomdrakt” når de skal svømme? Jeg tenker også på muslimske menn oppi alt dette: synes muslimske menn at det er flott å bli stigmatisert som kåte villbasser som ikke greier å styre seg hvis de ser en flik av hud? Har noen spurt dem om hva de mener om all denne ærbarheten?

Tenk på hva som skjer ganske samtidig nå da: stadig mer tildekking på offentlige steder (burkini i svømmeundervisningen for jenter helt ned i 9-årsalderen), forslag om egne avdelinger for jenter på festival i Sverige, egne togvogner for kvinner i Thailand, India og nå Tyskland … Høres dette ut som likestilling og integrering? Hva blir det neste? Egne kinoforestilinger for kvinner? Egne avdelinger på bussen? Hvor er vi på vei med alt dette? Er dette er steg i riktig retning? Eller blir det kanskje å gå baklengs inn i fremtida?

Skal vi ikke heller sette inn ressurser for å få slutt på overgrepene?

Share:

Om toleranse og medmenneskelighet

Religion By 18. juli 2016 Tags: No Comments

Jeg har mange ganger skrevet religionskritiske innlegg på facebooksiden min, og da har jeg fått kommentarer på at jeg er slem, at jeg er lite tolerant, og at jeg må være et forferdelig menneske, blottet for medmenneskelighet, som kan få meg til å skrive noe sånt. Mye grusomt begås i ly av religion, og dette bør faktisk komme frem i lyset. Derfor har leg lagt ut saker som jeg mener belyser at grusomme ting begås av alle. Også av kristne mennesker. Jeg har ofte skrevet om grusomheter som begås i andre religioners navn også, men da får jeg ingen kommentarer på at jeg er slem. Det får jeg kun når jeg skriver om kristne. Av og til har jeg måttet slette innleggene mine, fordi dette har eskalert til de grader at jeg har følt meg hetset. Av mine egne venner. På Facebook.

Mange av innleggene mine har dreid seg om lukkede kristne meigheter i Norge som har mye rart for seg. Jeg har skrevet om menigheter som bedriver demonutdrivelser på barn, og mener at dette er overgrep og bør straffes. Da har jeg fått kommentarer på at det ikke er min oppgave å legge meg opp i det som folk mener er til det beste for sine barn. Jeg har også skrevet om andre menigheter som synes at 17.maifeiring er en vederstyggelighet, og som mener at jenter skal gå i skjørt og ha langt hår. Da er jeg igjen lite tolerant, og får kommentarer på at det er foreldrene som legger premissene for hva som skal være normalt. Dette er altså ikke noe jeg (eller journalister) skal legge meg opp i. Når jeg skriver om den katolske kirken og dens måte å håndtere overgrep mot barn på, så tolkes det dithen at jeg mener at alle prester er potensielle overgripere (også i den norske kirke), og at jeg derfor bedriver propaganda for å få folk til å slutte å tro på gud.

Når jeg skriver om at jeg mener at det ikke nytter å be for terrorofre rundt omkring i verden, får jeg kommentarer på at kristne ofte er de som bryr seg mest om sine medmennesker, og som ofte er de som hjelper folk mest. Hvor får de det fra? Må man være kristen for å bry seg om andre? Folk poengterer ofte at veldig mange hjelpeorganisasjoner har et kristent fundament, men de er tydeligvis uvitende om at også humanister bedriver både uhjelp og opplysningsarbeid blant de som ikke har de beste vilkårene for å kunne greie seg godt her i verden. Det kan virke som om at enkelte mennesker mener at kristne har monopol på dette med omtanke og medfølelse for andre.

Jeg har også skrevet at jeg mener at religion er et onde for mange mennesker som begår uhyrligheter i religionens navn, og da tror disse vennene mine at jeg mener at ALLE kristne er dumme og begår kriminelle handlinger i religionens navn. Dette med religion er tydeligvis et uhyre følsomt tema hos mange mennesker, har jeg skjønt. Hvis jeg skriver at jeg synes at det er forkastelig at enkelte menigheter bedriver overgrep mot barn og kvinner, så tror faktisk folk at jeg snakker om helt vanlige normale kristne som ikke gjør en flue fortred.

Mange kristne mennesker er skikkelige ressurspersoner i lokalmiljøet, og er utrolig flinke til å ta vare på mennesker omkring seg fordi de er genuint opptatt av at folk rundt seg skal ha det bra. Jeg kjenner utrolig mange flotte mennesker. Mange av disse er kristne, og fantastisk engasjerte mennesker. Jeg kjenner også mange fantastiske gode medmennesker som ikke er kristne, men ved å skrive om at enkelte kristne (i visse begrensede miljøer) bedriver overgrep mot barn, så drar jeg visstnok disse folkene ned i søla ved å ta opp slike temaer. Da er jeg stygg. Sies det. Og så skrives det på veggen min på Facebook.

Hva er det med folk som knapt har satt sine ben i kirken utenom begravelser, dåp og bryllup når de kommenterer på Facebook? Har de en underliggende dårlig samvittighet fordi de ikke føler seg ordentlig kristne, og prøver å gjøre opp for det ved å prøve å dra andre erklærte ikke-religiøse ned i søla? Gjør det at de føler seg bedre når de kommenterer at jeg er slem?

Ikke vet jeg. Men nå har jeg laget meg blogg.  Så slipper de å få “korstoget mitt mot kristne” (som innleggene mine innimellom blir kategorisert som) klasket midt i fleisen på Facebook. Her må folk gjerne kommentere det jeg skriver. Så slipper veggen min på Facebook å bli et debattforum for folk som mener at jeg er slem, intolerant, dum, ignorant, unyansert, blasfemisk (ja, faktisk) og mye annet. Da kan de som mener det skrive det her. Få det ut folkens! Skrid til verket og begynn å taste. 🙂

Share:

Jeg ber ikke for Nice

Kultur og samfunn, Religion By 15. juli 2016 Tags: No Comments

Jeg må bare beklage. Jeg ber verken for Nice, andre byer i verden eller ofre for terror i andre land. Nå vet vi ikke om terroren i Nice var religiøst motivert eller en desperat reaksjon fra en psykotisk mann, men den terroren som har preget verdensbildet de siste årene er stort sett religiøst motivert. Hjertet mitt gråter for alle de som er ofre for terror. Men å be for de som er rammet kan jeg dessverre ikke se nytten av, siden jeg aldri har sett noen som helst resultater av at bønn hjelper mot noe som helst. Folk har bedt til gudene sine om fred på jorda i hundrevis av år. Har det nyttet? Får folk det bedre i krigsherjede land hvis vi ber for dem? Tvilsomt. Da er det bedre at vi faktisk gjør noe for å bedre situasjonen, i stedet for å apatisk sitte i godstolen og vente på at ting skal skje.

Alt for mange mennesker blir drept i religioners navn. Det hjelper ikke uansett hvor mye vi sitter i stua foran TV`en, ser på bildene fra resultatet av gale menneskers gjerninger og ber for ofre og de etterlatte i ulike land. Det eneste som hjelper er å arbeide for å inkludere minoriteter og nye landsmenn i de landene vi bor i, og sørge for at alle rundt oss skal ha det bra. Bidra til at de vil føle tilhørighet til stedet er er bosatt på. Det er kun ved å arbeide for inkludering, integrering og vise folk rundt oss at vi er oppriktig interesserte i å bidra til å lage et varmere samfunn, at vi kan sørge for at terror og radikalisering får dårlige vekstforhold. Det er nok heller tvilsomt at bønn hjelper i slike tilfeller. Det er handling som skal til. Dog ikke den handlingskraften de på ytterste høyre fløy viser, når de sørger for å iverksette tiltak som vil virke mindre inkluderende på de som kommer hit.

Jeg er så redd for at de på ytterste ”blåblå fløy” skal helle enda mer bensin på bålet, slik at de med annen religion og hudfarge får enda større problemer med å bli integrert i samfunnet. Det handler ikke om “oss” og “dem”. Det handler bare om oss. Vi må alle ta ansvar for hverandre uansett hudfarge, etnisitet og tro/ ikke tro. Dere som har en tro må for all del be så mye dere vil, men engasjer dere også!?  Vis folk hvordan vi har det her i Norge. Bidra til å inkludere ved å oppmuntre folk rundt deg. Smil til hun som sitter i kassa på nærbutikken, selv om hun snakker gebrokkent norsk. Snakk med naboene dine, og bli kjent med dem.Vis at du setter pris på alle rundt deg. Ikke sett deg til ro i stua og bare be. Gjør noe aktivt for å bekjempe radikaliseringen i samfunnet.

Forskning viser at innvandrere som inkluderes i lokalsamfunnet og føler tilhørighet i en kommune har liten sjanse for å bli radikalisert. De som faller utenfor er ofte folk som ikke føler tilhørighet, blir eksludert, er arbeidsledige og føler seg fremmedgjorte. Jeg tviler på at det å be for ofrene og familiene til de som er drept av terrorister hjelper. Jeg tror at det å engasjere seg i lokalsamfunnet har mer for seg enn å kneppe hendene sammen og si noen gloser til en eller flere guder.

Hva velger så du å gjøre?

 

 

Share:

Kritiske røster i innvandringsdebatten

Kultur og samfunn By 5. juli 2016 Tags: No Comments

Hilde Sandvik har skrevet et meget bra debattinnlegg der hun mener at svenske medier har sviktet i innvandringsdebatten. Det er bekymringsverdig at kritiske stemmer i denne debatten blir kalt rasister. Det gir et særdeles usunt debattklima. Vi må tåle debatt. Det vi ikke skal tåle er lavpannede utsagn fra folk som helt tydelig har et rasistisk menneskesyn, men disse vises så tydelig i debatten uansett når de kommer med utsagn som “send dem tilbake”, “lykkejegere”, “parasitter” mm.

De som kritisk retter søkelyset på vansker med integreringen må vi kunne debattere med uten å beskylde dem for rasisme. Det forutsetter dog at de argumenterer på en ordentlig måte; noe svært få av mine FB-venner som er skeptiske til innvandring eller direkte innvandringsfiendtlige er i stand til. Dessverre.

Mange mener at vi bør slå av den funksjonen som gjør at vi ser oppdateringene på veggen til våre “politisk brune” FB-venner, men hva hjelper det? Vi må imøtegå alle slags innlegg som viser hvor ignorant og dum tankegangen til disse er ved å motargumentere og vise både disse, samt de som leser og kommenterer på innleggene at verden finnes i alle slags farger. Ikke bra brun. Det finnes flere historier å fortelle. Disse må også få komme frem i lyset.

Det er klart at innvandring og mottak av asylsøkere byr på utfordringer. Men da må vi møte disse utfordringene med en argumentasjon som viser våre bekymringer og vår skepsis på en ordentlig måte, i stedet for å banke i bordet med at “Nårge er får Normenn” og annen lignende argumentasjon. Ingen vil ta deg seriøst hvis du bruker en argumentasjon som får en fjerdeklassing til å le av deg.

Jeg diskuterer gjerne innvandring med deg, men da må du holde deg på et saklig nivå.

Share:

Tvangsinnmelding av barn i trossamfunn

Religion By 14. juni 2016 Tags: No Comments

Det er litt rart at vi i Norge, som regner oss som et utpreget demokratisk land, har en særordning som gjør at kirken kan registrere barn, der en av foreldrene er medlemmer av den norske kirke (heretter kalt dnk) som tilhørende i kirka, og det uten at foreldrene aktivt melder inn barnet. Ved dåpen meldes barnet offisielt inn i kirka, og dette er en aktiv handling fra foreldrenes side.

Det burde være en menneskerett å få velge tilhørighet til trossamfunn selv, når man er gammel nok til det. I Human-Etisk forbund må man være fylt 15 år, og selv melde seg inn. Slik burde det vært i alle livssyns- og trossamfunn. Håpet er at det i fremtiden kan bli sånn. Mennesker fortjener å få velge selv.

Share: