Browsing Tag

innvandring

Religionskritisk sosialist?

Kultur og samfunn, Politikk, Religion, Sosiale medier By 30. september 2018 Tags: , , , No Comments

Det er en del folk i min omgangskrets som synes at det er merkelig at jeg kan omtale meg selv som sosialist når jeg i tillegg ofte går hardt ut i mot religioner og en del av det de står for. Jeg skal derfor prøve å klargjøre mine synspunkter i denne bloggposten.

Mange synes å tro at de av oss som kritiserer religioner bedriver hets mot religiøse mennesker når vi påpeker at deres utøvelse av religionen strider i mot menneskerettighetene. Det er en utbredt misforståelse at de av oss som f.eks. er i mot barnehijab også mener at voksne kvinner heller ikke skal få gå med dette plagget. Vi kan godt mene at plagget i seg selv er kvinneundertrykkende; noe det i mange tilfeller også er, men vi endrer ikke en praksis ved å opprettholde steile fronter og ensidig kritisere andres kultur og religion. Barnehijab er noe helt annet. Dette er en form for sosial kontroll av jenter og en seksualisering av småbarn som vi ikke bør akseptere. Akkurat det kommer jeg aldri til å endre mening om.

Mange later også til å tro at ateister er i mot religiøse plagg, og at vi ønsker å avskaffe alle klesplagg som kan minne om identifisering av religiøse mennesker, men det er også en utbredt misforståelse. De fleste skjønner vel nå at plagg som dekker for ansiktet til mennesker ikke er forenlige med det å jobbe i det offentlige, der man har behov for å identifisere seg, og således blir dette et valg man tar når man velger å ikle seg dette plagget. Nå er det et mikroskopisk lite antall kvinner i Norge som går kledd slik, så det å «hause opp» saken i den grad FrP har gjort det i løpet av dette året, er et resultat av at de sanker stemmer med sin populisme. Hva folk velger å kle seg i, er faktisk ikke andres anliggende, så lenge det ikke er til ulempe for noen. Vi må da ha andre ting å bruke fritida vår på enn å skulle kritisere klesvalgene til voksne mennesker?

Når det kommer til omskjæring av gutter, er det ingen grunn til å misforstå. En skikk som har eksistert i tusenvis av år, er ikke bare religiøst fundamentert, men også en del av mange menneskers kulturelle identitet. Det betyr ikke at man må holde slike ting ved hevd. Blir man en mindre troende muslim, katolikk eller jøde hvis man ikke får skjært av seg en del som naturlig tilhører kroppen som liten gutt? Kan man ikke vente med å gjøre dette med forsvarsløse babyer til guttene er voksne nok til å velge selv?

Mange troende innen flere religioner er faktisk allerede i ferd med å gå bort fra denne skikken, og argumenterer for at det er det man tror på som er viktigst. Ikke om man får skåret av seg en hudflik rundt kjønnsorganet. Men disse stemmene drukner i ropene fra ivrige aktivister som mener at denne endringen burde skje over natten. Forbud mot omskjæring av jenter holder heldigvis på å bre seg ut over verden. De aller fleste religiøse mennesker tilpasser seg, tro det eller ei. Vi må bare gi det litt tid. Endring må; slik jeg tidligere har skrevet om på bloggen, komme innenfra. Noen dytt utenfra kan muligens få folk til å begynne å reflektere over sin praksis, men et stort samlet press fra en front, vil sannsynligvis bare gjøre ting verre.

Tilbake i Norge kan man se at mange muslimer nå tar til motmæle, fordi de ikke ønsker å assosieres med Qasim Ali, som nå har tatt til orde for å gjeninnføre blasfemiparagrafen. De slåss om hvem som bør få ha definisjonsmakten over hva det vil si å være muslim. Heldigvis er det mange muslimer som tar til orde for at dette ikke må skje. De er så klart ikke så begeistret for at profeten deres blir hetset, men de innser samtidig at et forbud ikke er veien å gå. Men får de særlig spalteplass i de største avisene? Neppe. Hittil har jeg bare lest en artikkel om dette. Mahmoud Fahramand har også skrevet et godt tilsvar om saken.

Det mange etniske nordmenn ikke tar inn over seg, er at på samme måte som det finnes mange måter å være kristen på, så finnes det mange måter å være muslim på også. En muslim fra Syria praktiserer ikke nødvendigvis sin religion på samme måte som muslimer fra Somalia, Iran eller Pakistan, men likevel drar mange av oss alle muslimer over samme kam, og hevder at de vil «overta landet vårt, bygge moskeer på hvert eneste hjørne og steine alle som liker å spise gris og som tegner karikaturtegninger av profeten deres». Det er de som roper høyest og blir fanget opp av media som får mest oppmerksomhet. Ikke de som lever helt normale liv og blir en del av lokalsamfunnene rundt om i landet. Dette burde også media ta inn over seg, hvis de ønsker å være sitt samfunnsansvar bevisst. De skal så klart ikke fortie historier som viser det motsatte, men det hadde absolutt ikke skadet om de kunne komme med noen «gladsaker» innimellom, for å demme opp for hatet fra ytterliggående høyre i dette landet.

De siste årene har mange eks-muslimer stått frem med sien historier om hvorfor de har forlatt religionen sin. Mange av disse er blitt godt integrerte mennesker, og fremstår som gode forbilder for andre som også er i tvil om sin tilhørighet. Dessverre finnes det også en del mer radikale stemmer som har fått talerør gjennom mediene. Jeg tenker da på de som skriver for nettavisen Resett og for Human Rights Service. Fra disse kildene kommer en ensidig strøm av hatpropaganda mot muslimer som velger å holde på sin kultur og sin religion, og presset blir stadig sterkere for å få folk til å forlate religionen sin for hver dag som går. Dette bidrar ikke til en konstruktiv dialog, og heller ikke til en endring innenfra. Når presset blir så ensidig og stort fra en side, vil nok mange holde på sin måte å leve på, i stedet for å gradvis tilnærme seg en mer liberal måte å leve på. Det mange religionskritiske mennesker ikke tar inn over seg, er at de i sin kritikk, kan være med på å bidra til å radikalisere mennesker som føler at de blir presset fra alle kanter.

I disse tider florerer det også mye “fake news”. Det at uvitende nordmenn ukritisk deler hat mot andre kuturer gjennom nazistnettsteder under skalkeskjulet “jeg poster det jeg vil på facebooksiden min”, er veldig problematisk, fordi det legitimerer bruken av tvilsomme kilder, og gjør at stadig flere ser på dem som troverdige. De færreste vet hva f.eks. organisasjonen Britain first står for, og kan komme til å dele “nyheter” derfra. Det blir da desto viktigere å sjekke kildene man deler ting fra, før man poster dem.

I likhet med mange ateister bryr jeg meg svært lite om hva folk tror på, hvordan de praktiserere religionen sin (så fremt det ikke bryter med menneskerettighetene), og hvordan de kler seg, bare de er interessante mennesker som; i likhet med meg selv, ønsker å skape et samfunn der det er rom for alle, uansett hva vi tror på, eller om vi i det hele tatt tror på noe som helst. Det er svært få religiøse mennesker som har prøvd å overbevise meg om at jeg burde bli en av dem, og selv de få som har forsøkt å overbevise meg, har høflig droppet religionspraten etter en liten stund. Jeg bryr meg faktisk ikke om hva du tror på, eller om du i det hele tatt tror, bare du prøver å være et anstendig menneske. Der opplever jeg at de som er religiøse også har stor respekt for at jeg ikke tror.

Jeg er så lei av at enkelte alltid skal forsøke å sette «oss» opp i mot «dem» for å skape splid mellom mennesker, når det de burde gjøre, er å se på helt andre utfordringer som er enda større. Miljøvern, for eksempel. Hva om alle som brukte tid og krefter på å hetse muslimer, heller kunne tatt i et tak og ryddet en strand? Eller begynt å reflektere over den store mengden plastavfall som hoper seg opp i havene? Brukt kreftene sine på å jobbe for mer miljøvennlige alternativer når det kommer til eget forbruk?

Antallet mennesker som er drevet på flukt kommer ikke til å avta med det første. Man ser at det blir stadig mer uro i verden. Ikke mindre. Vi er faktisk nødt til å se lengre fremover enn til hva vi kan gjøre med flyktningestrømmen. Ikke på grunn av oss selv, men på grunn av at vi som nasjon har et ansvar for å hjelpe mennesker i nød. Det stemmer det som mange innvandringskritikere sier- at «vi ikke kan ta i mot alle som kommer og banker på døra og vil inn». Vi kan nok ikke det, men vi kan legge til rette for at de som kommer hit får en mye bedre start enn de får i dag, slik at de blir verdifulle medlemmer av samfunnet vårt. Det krever tilpasninger både fra vår og fra deres side, og det vil ikke skje knirkefritt. Gnisninger vil alltid forekomme, men da bør vi heller bruke kreftene våre på å løse disse, i stedet for å konstruere scenarioer som det mest sannsynlig ikke blir noe av.

Samtidig må vi også se på hva vi kan gjøre for å sørge for at folk slipper å flykte fra landene sine. Å slutte å produsere våpen og selge dem til land som bruker dem i krigføring, er en av løsningene. Diplomati er en annen. Hvis vi hadde brukt mer penger på nedrustning og arbeid for fred, i stedet for å gi skattelette til de rikeste i dette landet, så hadde det muligens monnet noe, men den løsningen er nok ikke noe dagens regjering kommer til å se på. De er nok alt for glade i pengene som kommer inn i statskassa (som de kan bruke på å gi skatteletter til rike bedriftseiere) til å kunne vurdere det. Som sosialist synes jeg at dette er et paradoks, all den tid vi er avhengige av hverandre for å kunne å fortsette å befolke denne lille kloden. Så hvorfor ikke heller se på hva det er som forener oss, i stedet for å poengterer hva det er som skiller oss fra hverandre?

Photo av Karim MANJRA hos Unsplash
Share:

Kritiske røster i innvandringsdebatten

Kultur og samfunn By 5. juli 2016 Tags: No Comments

Hilde Sandvik har skrevet et meget bra debattinnlegg der hun mener at svenske medier har sviktet i innvandringsdebatten. Det er bekymringsverdig at kritiske stemmer i denne debatten blir kalt rasister. Det gir et særdeles usunt debattklima. Vi må tåle debatt. Det vi ikke skal tåle er lavpannede utsagn fra folk som helt tydelig har et rasistisk menneskesyn, men disse vises så tydelig i debatten uansett når de kommer med utsagn som “send dem tilbake”, “lykkejegere”, “parasitter” mm.

De som kritisk retter søkelyset på vansker med integreringen må vi kunne debattere med uten å beskylde dem for rasisme. Det forutsetter dog at de argumenterer på en ordentlig måte; noe svært få av mine FB-venner som er skeptiske til innvandring eller direkte innvandringsfiendtlige er i stand til. Dessverre.

Mange mener at vi bør slå av den funksjonen som gjør at vi ser oppdateringene på veggen til våre “politisk brune” FB-venner, men hva hjelper det? Vi må imøtegå alle slags innlegg som viser hvor ignorant og dum tankegangen til disse er ved å motargumentere og vise både disse, samt de som leser og kommenterer på innleggene at verden finnes i alle slags farger. Ikke bra brun. Det finnes flere historier å fortelle. Disse må også få komme frem i lyset.

Det er klart at innvandring og mottak av asylsøkere byr på utfordringer. Men da må vi møte disse utfordringene med en argumentasjon som viser våre bekymringer og vår skepsis på en ordentlig måte, i stedet for å banke i bordet med at “Nårge er får Normenn” og annen lignende argumentasjon. Ingen vil ta deg seriøst hvis du bruker en argumentasjon som får en fjerdeklassing til å le av deg.

Jeg diskuterer gjerne innvandring med deg, men da må du holde deg på et saklig nivå.

Share: